I første halvdel av 1800-tallet ble det reist russiske fort som gradvis utviklet seg til byer. I nordlige og østlige deler av landet bestod byene av et fort, en kosakklandsby (stanitsa), en tatarbosetning og selve byen. I sørlige Kasakhstan bestod byene gjerne av to deler: en tradisjonell gamleby og en europeisk-påvirket bydel med brede gater og plasser. Offentlige bygninger ble reist i en russisk-inspirert stil, ellers var enetasjes tre- eller murhus mest vanlig.

Mausoleer ble reist i murstein, enten i en kubisk form med en høy portal over en lansettformet inngang (Zhuzdens mausoleum i Karagandinskaya-regionen fra midten på 1800-tallet) eller formet som et telt (f.eks. det sekskantede mausoleet i Ergali fra tidlig 1800-tallet).

Av religiøse minnebyggverk finnes to hovedtyper: sagana-tam, et gravmonument med rektangulær grunnplan, uten tak og med vegger dekorert med treskjæring eller maleri. Den andre typen, kulup-tas, er en utskåret minnestøtte i stein.

Utsmykningen av sagana-tam og mausoleene hadde visse likheter med mønstrene på yurtene, den mest typiske bolig på 1800-tallet og i første tredjedel av 1900-tallet, og mønstrene varierte fra folkegruppe til folkegruppe.

Fra begynnelsen av 1920-årene startet en storstilt oppbygging av arbeiderlandsbyer og industrisentre. Arkitektur og byplaner fulgte stort sett samme mønster som resten av Sovjetunionen. I Almaty og andre byer ble det reist byggverk i konstruktivistisk og klassisistisk stil; av og til med dekorative elementer i tradisjonell stil.

Av nyere arkitektur må nevnes Medeo sportssenter (1972), Kasakh-teateret (1980) og Pionerenes palass (1983), alle i Almaty.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.