Arkitekter i Norge- utdanning og nye impulser

Av .

Artikkelstart

Arkitekter i Norge. Utdanning og nye impulser

Denne artikkelen har to siktemål. Den forteller om utdanningstilbudene og gir en kort beskrivelse av deres historie og utvikling, og den viser at tendenser og initiativer blant studenter og unge arkitekter kan få stor betydning senere. I tilknytting til denne artikkelen er disse lenkene av interesse:

Om arkitekter:

- Arkitekter i Norge i dag beskriver arkitektyrket i dagens Norge.

- Arkitekter i Norge. Historie. Del 1- 1750-1945

- Arkitekter i Norge. Historie. Del 2- 1945- vår tid

- Interiørarkitekt. Utdypende om yrkesgruppen

- Landskapsarkitekt. Utdypende om yrkesgruppen

Om arkitektur:

- Arkitektur, beskriver arkitekturens utvikling gjennom historien.

- Arkitektur i Norge, beskriver bygninger og stilhistorie

- Interiørarkitektur. Utdypende om fagområdet

- Landskapsarkitektur. Utdypende om fagområdet

- Byplanlegging. Utdypende om fagområdet

UTDANNING OG UTDANNINGSSTEDER

Tittelen Arkitekt er ikke formelt beskyttet. Utdanningen er et profesjonsstudium, som foregår ved vitenskapelige høgskoler og universiteter og tar 5-6 år. Dagens arkitekter tar mastergrad i arkitektur (Master i Arkitektur / landskapsarkitektur/ interiørarkitektur) som er beskyttede titler. Det utdannes omkring 280 arkitekter per år i Norge, som fordeler seg omtrent slik 170 arkitekter, 70 landskapsarkitekter og 25 interiørarkitekter. I tillegg fullfører (rundt 40-50) studier i utlandet, fortrinnsvis i Danmark, Storbritannia og USA. Dessuten arbeider et stort antall arkitekter med utenlandsk opprinnelse her i landet. Det gis også utdanning på bachelornivå (se under), men disse kvalifiserer ikke for medlemskap i de ulikearkitektorganisasjonene.

Studiesteder på mastergradsnivå

AHO. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, har mastergradsstudier i arkitektur, landskapsarkitektur, industridesign og urbanisme (by- og regionplanlegging).

Skolen ble formelt opprettet i 1966. I dag tas det årlig opp omkring 60 studenter i arkitektur, 30 i industri- og tjenestedesign, samt 20 i landskapsarkitektur.

 

BAS. Bergen Arkitekthøgskole har mastergradsstudier i arkitektur. Skolen er en privat stiftelse opprettet i 1986 som et alternativ til de statlige utdanningstilbudene. Det faglige utgangspunkt kretser rundt begrepet åpen form, ressursbruk og stedstilpassing gjennom forståelse av landskap og lokale forhold. BAS tar opp ca. 30 studenter per år.

KHIO. Kunsthøgskolen i Oslo, gir mastergrads- og bachelorutdanning i interiørarkitektur og møbeldesign. KHIO ble opprettet i 1996 som en sammenslutning av flere kunstneriske og kreative høgskoler. Fagene interiørarkitektur og møbeldesign kom fra den gamle Statens håndverk- og kunstindustriskole i Oslo, opprettet i 1818. Avdelingen for design omfatter også grafisk design og kles- og kostymedesign. Årlig tar avdelingen opp ca. 40 studenter på bachelor- og 30 på mastergradstudiet.

NMBU. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet gir mastergradsutdanning i landskapsarkitektur og i Landscape Architecture and global sustainability. NMBU ble opprettet på Ås i 1859 som Den Høiere Landbruksskole. Undervisning i hagekunst og parkplanlegging startet i 1887. Årlig tas det opp 40 studenter på linjen, samt 25 til Masterutdanning innen Landscape Architecture and global sustainability.

 

NTNU. Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, tidligere NTH, ble etablert i Trondheim 1910 for å gi en samlet og fullverdig høyere tekniske utddanning. Arkitektlinjen tar opp 80 mastergradsstudenter per år. I tillegg gis toårig mastergradsutdanning basert på fullført Bachelorutdanning fra andre læresteder.

UiB. Universitetet i Bergen, fakultet fro kunst, musikk og design, gir mastergrads- og bachelorutdanning i interiørarkitektur og design. Denne utdanningen startet ved Bergen Kunst- og Håndverkskole, opprettet i 1909, som fra 2017 et fakultet ved UiB. Institutt for design tar årlig opp 35 bachelor- og 30 mastergradsstudenter til disse fagene inkludert visuell kommunikasjon.

UIT. Universitetet i Tromsø ble opprettet i 1968. Mastergradsutdanningen ilandskapsarkitektur ble etablert i 2018 som et felles studieprogram med AHO der deler av utdanningen skjer i Oslo. Studiet er spesielt rettet mot kunnskap og ferdigheter i å håndtere arktisk og polart landskap og de faglige utfordringer som er knyttet til disse

I tillegg gis bachelorutdanning i interiørarkitektur ved Høgskolen i Kristiania og i landskapsarkitektur ved Høgskolen på Vestlandet, Sogndal.

HISTORIE

1750-1814

I 1740 ble en forløper for Kunstakademiet i København opprettet, deretter kom Krigsskolen i Christiania i 1750, mens Bergseminaret på Kongsberg ble grunnlagt i 1757. Begge ga 3-årig undervisning i ingeniør- og arkitektfag. Hensikten var å utdanne kyndige personer, deriblant militære- og sivile ingeniører, med innsikt i landmåling, tegning, arkitektur og bygningslære. Tidens mest kjente arkitekter var HDF Linstow og CH Grosch. Linstow var utdannet jurist fra København og studerte arkitektur på Kongsberg i tre år under professor Olav Olavsen. Grosch studerte tre år i Kristiania før han avsluttet utdanningen med to år og diplom i København.

Bilde av Krigsskolen i Kra

1814-1900

Den Kongelige Tegneskolen i Christiania ble, som nevnt, stiftet i 1818. Initiativet kom fra lærere ved Krigsskolen. Målet var å skape et akademi for kunsthåndverk, arkitektur og kunstfag. Skolen var en forløper for Statens håndverk- og kunstindustriskole (SHKS nå KHIO). I tillegg ble det i perioder gitt undervisning i arkitektur i Bergen, Halden og Trondheim i form av kurs og seminarer. Trondhjems tekniske læreanstalt, en treårig skole med noe arkitektundervisning, kom til i 1870, og ble senere en del av NTNU.

På tegneskolens årsfest i 1820 talte Linstow om den norske trearkitekturen. Dette er første gang dette særegne norske trekket ble gjort til et tema. På 1870- tallet hadde arkitektene Herman Major Schirmer (1845 -1913) og Henrik Nissen (1848-1915) ansvar for Tegneskolens bygnings- og tegneklasser. Undervisningen fikk med dem en klarere retning og antall studenter økte. De ønsket å utvikle skolen til et kunstakademi med arkitektutdanning, noe som vakte sterk motstand fra håndverksfagene. I tillegg tok de opp tråden fra Linstows tale i 1820 og fremhevet den norske arven. På denne tiden fikk skolen sine første kvinnelige studenter, samtidig var det en økende friksjon mellom eldre og yngre arkitekter, mest knyttet til faglige spørsmål og arkitektkonkurranser.

Studietiden var omtrent tre år og skilte ikke skarpt mellom de ulike fagene. Senere skal vi se at utdanningen av arkitekter og møbeltegnere tok ulike retninger. For å få en fullverdig femårs arkitektutdanning måtte man dra til utlandet. Mange dro, til København, London, Brussel og Paris, men aller flest til Tyskland med Europas raskest voksende økonomi og kulturliv. Mot slutten av 1800 tallet tok også mange sine siste studieår i Stockholm.

Lenker til artikler som skal komme: De første arkitektkonkurransene, Oppdagelsen av den norske trearkitekturen, De første kvinnelige arkitektene og om Yngre Arkitekters Forening her

Schirmer med studenter på ekskursjon i Gudbrandsdalen

Den Høiere Landbruksskole i Ås, nå NMBU, ble opprettet i 1859, ekspanderte og endret i 1897 navn til Norges landbrukshøgskole. Fra 1887 ble det gitt utdanning i hagekunst og planlegging av parker. Temaer som var kjent fra europeiske byer tidligere i århundret. Parker, hager og turveier, ble stadig viktigere med utvikling av byene, og fikk økt legitimitet fordi man så en sammenheng mellom trangboddhet og sviktende helse og at dette kunne avbøtes med å være utendørs i sol og frisk luft.

1900-1945

Åpningen av NTH i Trondheim i 1911 ga landet en egen fullverdig arkitektutdanning på fire år pluss diplom, med fem studenter i første årskull. Regjeringen hadde bestemt at utdanningen skulle skje sammen med de kommende ingeniørene i den polytekniske tradisjonen og at det treårige utdanningstilbudet i Kristiania skulle avvikles. Forslaget om å etablere høgskolen var blitt fremmet allerede i 1837, men både stedsvalget og utdanningstilbudet ble oppfattet som kontroversielt, spesielt blant hovedstadens arkitekter, som søkte å opprette et eget alternativ. Utdanningen med sin autoritære og klassisk- estetiske orientering, skapte etter hvert også uto blant studentene.

Kommer: Les mer om Unge arkitekter rundt unionsoppløsningen. Arkitektakademiet i Kristiania, Norges første studentstreik ogSosialistiske arkitekters foreningher.

Norges landbrukshøgskole, NLH, videreutviklet utdanningen i hage- og parkplanlegging til sin første selvstendige avdeling fra 1919. Den var Europas første akademiske tilbud i faget. Forbildene lå i arbeidene til Frederick Law Olmsted og andre amerikanske landskapsplanleggere. Et utviklingsstipend ble tildelt Olav L. Moen, men grunnet interne motsetninger ble han først professor i 1939. De fleste kandidatene gikk inn i offentlige stillinger. Behovet for parker og tilrettelagte friområder skjøt fart med innføringen av 8- timersdagen, mer fritid, og som en følge av hagebybevegelsen. Faget fikk en ny samfunnsmessig rolle, ikke minst gjennom en serie store utstillinger, som Jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914.

Fra jubileumsutstillingen på Frogner i 1914

Møbeltegnerlinjen ved SHKS i Oslo, ble på 1930 tallet rendyrket til en utdanning for interiørarkitekter og møbeldesignere under ledelse av de unge lærerne Arne Korsmo og Knut Knutsen. Mange nyutdannede herfra fikk arbeid på arkitektkontorer med å tegne spesialmøbler og interiører til byggeprosjekter, eller for møbelprodusenter med design av møbler for serieproduksjon.

Bergen Kunsthåndverkskole ble opprettet i 1909, etter modell fra SHKS. Utdanningen innen møbeldesign og etter hvert interiørarkitektur ble startet på 190-tallet.

Ved krigsutbruddet i 1940 hadde arkitektene (B) en ganske konsolidert posisjon, landskapsarkitektene var i ferd med å opparbeide seg en tydelig rolle, mens interiørarkitektene sto på spranget til å entre scenen som egen yrkesgruppe.

1945-1990

Ved SHKS fortsatte Arne Korsmo sin undervisning frem til han ble professor på NTH i 1956. Sentralt i undervisningen sto begreper som Romkunst og etter hvert også industridesign. Unge interiørarkitekter opprettet i maidagene 1945 det som senere ble NIL. (Kommer: Les mer ominteriørarkitektenes gjennombrudd, og Opprettelsen av NIL her). Korsmo og miljøet rundt ham var viktige ved opprettelsen av Pagon og etableringen av begrepet Scandinavian Design.

AHO. «Krisekurset for arkitekter» startet i 1945 som et treårig utdanningstilbud og ble etter hvert en fast linje ved SHKS. I 1966 ble linjen skilt ut som Statens arkitektskole i Oslo, flyttet til egen bygning i 1968, og skiftet året etter navn til Arkitekthøgskolen i Oslo. Skolen var på denne tiden et arnested for faglig aktivisme omtalt i avsnittet om husokkupasjon og bymiljøkamper. Senere kom også spørsmål om miljøkrise, bærekraftig arkitektur og planlegging, ressursbruk og studier av tiltak i den tredje verden til å bli viktige studentdrevne temaer her og ved de andre studiestedene Se studenter og den 3. verden.

BAS. Bergen arkitekthøgskole startet som et kurstilbud fra 1968, ble etablert i 1986, og anerkjent som høgskole med statlig finansieringstilskudd fra 1996. Preget av en alternativ faglig tilnærming inspirert av den polske professor Oscar Hansen er beholdt. Studiene presenteres på hjemmesiden med dette sitatet av den første rektoren Svein Hatløy fra 1983: «Å byggja, å forma, er å opna, ikkje lukka, avslutta, eller fastleggja for visst». Skolens mål er at arkitekturen skal være holdbar, bærekraftig, respektere stedets historiske sammenheng, dekke samfunnsmessige behov, forholde seg til landskap og regional byggetradisjon, og være preget av innovasjon og nye tilnærminger materialer og konstruksjoner.

1990-2020

På slutten av 1990 tallet ble det gjennomført organisatoriske endringer innen høyere utdanning og forskning og la samtidig til rette for en skjerpet konkurranse mellom institusjonene.

Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO) ble opprettet i 1996 som en sammenslutning av flere kunstneriske og kreative høgskoler og organisert i seks avdelinger. Avdeling design omfatter blant annet interiørarkitektur og møbeldesign som kom fra den gamle Kunst- og håndverkskolen i Oslo som ble etablert i 1818.

Kunsthøgskolen i Bergen (KHIB) ble samme år strukturert som KHIO. Fra 2017 er den et fakultet i Universitetet i Bergen (UiB). Utdanning innen møbeldesign og etter hvert interiørarkitektur skjer i Avdeling for design.

AHO fikk samme år overført utdanningen innen Industridesign fra SHKS. I 2001 flyttet skolen til sine nåværende lokaler og endret navn til Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, og utvidet studietilbudet innen urbanisme (byplanlegging) og etablerte etter hvert en avdeling for landskapsarkitektur.

Uferdig tekst

Landskapsutdanning på AHO i Oslo og UiT i Tromsø.

Skal suppleres

Studentenes orientering mot bærekraft, miljøspørsmål og internasjonal solidaritet er i dag videreført. Les mer om: NABU, FutureBuilt og Studenter i den 3. verden her.

Eksterne nettsteder:

Utdanning.no – Myndighetenes oversikt over studier og utdanningssteder

Arkitekthøgskolen i Oslo. Bergen arkitekthøgskole. Kunsthøgskolen i Oslo

Norges arktiske universitet. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet. Universitetet i Bergen

arkitektur.no – NAL. landskapsarkitektur.no – NLA. nil.no - NIL.

arkitektbedriftene.no: bransjeorganisasjon. afag.no: fagforening

Litteraturhenvisninger:

- Utestemmer. Pionertid i norsk landskapsarkitektur 1900-1960. Jenny B. Osuldsen (Red). Orfeus forlag. Oslo 2019.

- Disse arkitektene- en historie om deres liv og virke. Odd Brochmann. NAL (Arkitekturforlaget). Oslo 1986.

- Arkitektur i Norge. Årbøker fra 1988 til nå. Diverse redaktører. Diverse redaktører. Norsk Arkitekturmuseum, senere PAX forlag.

- Plan. Tidsskrift for boligspørsmål og arkitektur. 1933-1926. Carsten Boysen (Red) Fram forlag.

- Arkitektnytt. Ulike årganger. Diverse redaktører. Utgitt av NAL

- NILs årbok 2020

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg