Ariel, substantiv som forekommer noen få ganger i Det gamle testamente, men med ulike betydninger. Ordet opptrer også som personnavn og som stedsnavn (som et poetisk navn på Jerusalem). Betydning og etymologi (f.eks. 'Guds løve', 'Guds arne') er sterkt omdiskutert.

I senere demonologi en vannånd.

I Miltons Paradise Lost brukt om en opprørsengel.

I Shakespeares The Tempest en luftånd; fikk stor innflytelse og ble tatt opp bl.a. i Goethes Faust.

Ariel er senere gått over i språket som et symbol for poetisk fantasi og skaperkraft og har gitt navn til flere litterære tidsskrifter og poetiske verk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.