Argentinas flagg og våpen

Flagget med nasjonalsymbolet Sol de Mayo er statsflagg og orlogsflagg. Det sivile nasjonalflagg og handelsflagg er som statsflagget. men uten solsymbolet.

Artikkelstart

Argentinas flagg, som ble offisielt antatt i 1816, har tre horisontale felter i lyseblått, hvitt og lyseblått. Statsflagget og orlogsflagget har en sol med ansiktstrekk (Sol de Mayo) i det hvite feltet. Det sivile nasjonalflagget og handelsflagget er uten solsymbolet.

Maisolen i flagget er nasjonalsymbol både i Agentina og Uruguay. Det refererer til mairevolusjonen som fant sted fra 12. til 25. mai 1810 og førte til løsrivelsen fra Spania. Maisolen opptrer i Argentinas nasjonalsang, som begynner med ordene «en ny og strålende nasjon står opp fra jordens overflate.»

Flagget

Forbildet for Argentinas statsvåpen er seglet til nasjonalforsamlingen i 1813.

Flagget ble skapt av general Manuel Belgrano i 1812under frigjøringskrigen mot Spania og heist første gang 27. februar 1812. Han valgte fargene lyseblått og hvitt for å markere tydelig avstand fra Spanias flaggfarger rødt og gult, som også ble brukt av andre opprørsstyrker. Triumviratet som styrte i De forente provinser ved Rio de la Plata avslo å godkjenne flagget, siden de fremdeles var lojale mot kong Ferdinand 7., som var Napoleons fange. Et nytt triumvirat godkjente Belgranos flagg som orlogsflagg. Det ble endelig godkjent som nasjonalflagg 20. juli 1816 av kongressen i Tucumán, som hadde erklærte uavhengighet for La Plata-provinsene. Solsymbolet ble satt inn i flagget av kongressen 25. februar 1818. Fra 1829 til 1861 hadde flagget en mørkere blåfarge, og fra 1835 til 1861 røde frygiske luer i flaggets fire hjørner. I 1861 ble fargen igjen lyseblå og senere aldri endret.

Statsvåpenet

Argentinas statsvåpen er identisk med seglet som den første nasjonalforsamlingen i De forente provinser ved Rio de la Plata brukte i 1813. Våpenet fikk sin nåværende utforming i 1944.

Våpen
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Statsvåpenet er et ovalt skjold delt i et blått og et hvitt felt (regnet ovenfra), belagt med to hender som holder et spydt med en rød frihetslue. Skjoldet er omkranset av to grener med grønne laurbærblader knyttet sammen av et bånd med striper i blått, hvitt og blått, og kronet med den oppgående sol – Sol de Mayo. Våpenet, som bygger på seglet til landets første nasjonalforsamling i 1813, fikk sin nåværende utforming i 1944.

Hendene som holder spydet med frihetsluen, symboliserer enigheten mellom provinsene som forente seg og var rede til å forsvare sin frihet. Den røde frygiske luen ble et frihetssymbol under den franske revolusjon, og den bæres fremdeles av kvinneskikkelsen Marianne, et fransk nasjonalsymbol. Da de spanske koloniene i Latin-Amerika begynte å løsrive seg under napoleonskrigene, valgte mange av de nye republikkene å la en frygisk lue inngå i riksvåpenet. Foruten i Argentinas våpen, finnes den i riksvåpenet til Bolivia, Colombia, El Salvador og Cuba. Cuba måtte vente til 1902 før landet ble selvstendig, og det fikk sitt riksvåpen i 1906.

Hendene og den frygiske luen representerer Argentinas nasjonale valgspråk, En unión y libertad — «I forening og frihet». Mottoet ble preget som omskrift rundt det nye statsvåpenet på de første argentinske gull- og sølvmynter etter vedtak i den første nasjonalforsamlingen i 1813, Asamblea del Año XIII.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg