Statsvåpenet er et ovalt skjold delt i et blått og et hvitt felt (regnet ovenfra), belagt med to hender som holder et spydt med en rød frihetslue. Skjoldet er omkranset av to grener med grønne laurbærblader knyttet sammen av et bånd med striper i blått, hvitt og blått, og kronet med den oppgående sol – Sol de Mayo. Våpenet, som bygger på seglet til landets første nasjonalforsamling i 1813, fikk sin nåværende utforming i 1944.
Hendene som holder spydet med frihetsluen, symboliserer enigheten mellom provinsene som forente seg og var rede til å forsvare sin frihet. Den røde frygiske luen ble et frihetssymbol under den franske revolusjon, og den bæres fremdeles av kvinneskikkelsen Marianne, et fransk nasjonalsymbol. Da de spanske koloniene i Latin-Amerika begynte å løsrive seg under napoleonskrigene, valgte mange av de nye republikkene å la en frygisk lue inngå i riksvåpenet. Foruten i Argentinas våpen, finnes den i riksvåpenet til Bolivia, Colombia, El Salvador og Cuba. Cuba måtte vente til 1902 før landet ble selvstendig, og det fikk sitt riksvåpen i 1906.
Hendene og den frygiske luen representerer Argentinas nasjonale valgspråk, En unión y libertad — «I forening og frihet». Mottoet ble preget som omskrift rundt det nye statsvåpenet på de første argentinske gull- og sølvmynter etter vedtak i den første nasjonalforsamlingen i 1813, Asamblea del Año XIII.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.