transportkriminalitet – Store norske leksikon

Transportkriminalitet er en fellesbetegnelse kriminelle forhold innen transportsektoren. Bildet er fra en storkontroll av tunge kjøretøy på Risløkka i 2018 der målet var å avdekke ulovlige forhold fra en rekke ulike regelverk. I kontrollen samarbeidet seks etater: Tolletaten, NAV, Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Statens Vegvesen og Politiet.

Kontroll av lastebil

Av Rolf Øhman/Aftenposten/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Transportkriminalitet er en fellesbetegnelse på en rekke kriminelle forhold innen transportsektoren. Begrepet dekker for eksempel sosial dumping, brudd på arbeidstidsordninger, brudd på kjøre- og hviletider, ulovlige lønns- og arbeidsforhold, miljøkriminalitet, uakseptable arbeidsforhold, trygdemisbruk og skatteunndragelser – samt andre forhold som på organisert vis bryter med bestemmelser i yrkestransportloven og vegtrafikkloven.

Lønn til sjåfører utgjør en stor del av kostnadene ved transport av personer og gods. Arbeidstilsynet har flere ganger avdekket virksomheter som driver ulovlig ved for eksempel å ha ansatte uten lovlig opphold i Norge, ansatte som oppgir falske opplysninger til myndighetene, eller ansatte som har farlige bo- og arbeidsplasser. I Norge har sjåfører allmenngjorte tariffavtaler som sikrer en minstelønn. Disse tariffene skal også benyttes når utenlandske sjåfører tar oppdrag innenlands i form av kabotasje.

Seriøse bedrifter taper i konkurransen med virksomheter som bryter med lønns- og arbeidsbetingelser for sjåfører i Norge.

Kriminalitet begått innenfor transportnæringen kan også få alvorlige følger for trafikksikkerheten.

I Norge leder Krimenheten i Statens vegvesens et koordinert arbeid med å få bukt med transportkriminalitet.

Arbeidslivskriminalitet

Arbeidslivskriminalitet (ofte forkortet akrim) er handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter.

Utstrakt bruk av underleverandører, i noen tilfeller i flere ledd, fører til at transportselskaper (oppdragsgiveren) lett kan miste kontroll over hvem som faktisk utfører et oppdrag. Manglende kontroll skaper et uønsket handlingsrom for useriøse og kriminelle aktører i bransjen.

Eksempler på arbeidslivskriminalitet i transportsektoren er:

Foretak som ikke oppgir omsetning og eller innberetter (korrekt) lønn for ansatte sjåfører
Foretak som ikke innbetaler merverdiavgift, arbeidsgiveravgift eller forskuddstrekk
Fiktiv fakturering der foretak ønsker å unndra skatter og avgifter, gjerne kombinert med kontant avlønning holdt utenfor regnskapet
Sjåfører som utfører transportoppdrag i samme periode som de mottar trygdeytelser
Reell rolleinnehavere som ønsker å være skjult for offentligheten, og som registrer foretak med rolleinnehavere uten innflytelse på foretaket
Brudd på arbeidsmiljøloven, kjøre- og hviletidsreglene

Ran og tyveri

Transportkriminalitet omfatter også ran under trafikk. Det kan skje dersom bilen er uten tilsyn i forbindelse med lossing og lasting og/eller i form av angrep på sjåføren.

Det er derfor innført bestemmelser om at lastebiler med last må aldri forlates uten tilsyn. Dersom det likevel skjer må alle dører og luker være låst. Sjåfører bør alltid ta med seg personlige papirer og dokumenter når man forlater bilen. En god regel er også å være forsiktig med hvor man stopper langs veien. Mange sjåfører samarbeider under lange transporter selv om de kan representere forskjellige selskaper. Det at de er flere som parkerer på samme område og følger med på hverandres biler bidrar til å hindre at uvedkommende får tilgang til dyrebar last.

Speditørene har strenge sikkerhetsrutiner på sine terminaler for å hindre tyverier. Det er også vareeiere og vareprodusenter som krever at terminalene har gode sikkerhetssystemer.

Tilsyn og tiltak

Det lav risiko for å bli oppdaget for de som organiserer transportkriminalitet. Det skyldes flere forhold, blant annet at regelverket er fragmentert og ansvaret fordelt på ulike myndigheter. Det er ikke uvanlig at bedrifter som blir tatt for ulovlig virksomhet og må stenge, kommer tilbake i andre bedrifter med tilsvarende virksomhet. Med nytt firmanavn og ny adresse fortsetter den ulovlige virksomheten som før.

Virksomheter som driver med ulike former for transportkriminalitet er gjerne godt organisert og er vanskelig å avsløre. At mange aktører er utenlandske gjør det vanskeligere å avsløre lovbrudd. Det er også et tidkrevende og omfattende arbeid å inndrive bøter som gis til utenlandske aktører.

Politiet, NAV, Tollvesenet, Skatteetaten og Arbeidstilsynet samarbeider derfor nå om å avdekke slike forhold, og har en egen tverrfaglig ekspertgruppe som arbeider med enkeltsaker. Statens vegvesen koordinerer etatenes arbeid mot transportkriminalitet. Vegvesenet har også en egen tipstjeneste som kan brukes ved mistanke om kriminell virksomhet i transportsektoren (kalt «Krimtips», se eksterne lenker). Myndighetene har etablert egne samlokaliserte kontorer i arbeidet mot ulovlig næringsvirksomhet. Kontorene holder til i Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø, Tønsberg og Oslo.

Ved å tydeliggjøre transportkjøpers plikter vil oppdragsgivere i større grad kunne stille krav til og kontrollere sine hoved- og underleverandører. Dette vil være viktig både for å verne om eget omdømme og for å unngå sanksjoner.

Internasjonale tiltak

Transported Asset Protection Association (TAPA) arbeider internasjonalt for å redusere kriminalitet knyttet til transport. Organisasjonen ble stiftet i USA i 1997 og fra 1999 ble også europeiske selskaper en del av ordningen. Organisasjonen har laget regelverk for godstransport som deltagende bedrifter benytter i sin virksomhet.

TAPA krever blant at terminaler har videosystemer, adgangskontroll, alarm, vakttjeneste, utpasseringskontroll, fysisk sikring av bygg, dører, porter, vinduer og vegger. Det er også krav til brukere, kontroll og sikring av de ulike systemer, samt periodisk vedlikehold og sikkerhetsrutiner.

TAPA-sertifisering bekrefter at selskapet har implementert høye sikkerhetsstandarder for godstransport.

Innenlands transport utført av utenlandske lastebiler er i utgangspunktet ikke lov i Norge, med to unntak: kabotasje og kombinert transport. Begge unntakene har klare begrensninger for omfang. Alle ansatte skal ha minstelønn og diett under oppdrag innad i Norge. Dokumentasjon av arbeidsavtale, lønnsutbetalinger og så videre kreves. Bestiller av transporttjenester har plikt til å informere sine leverandører om gjeldende krav til lønns- og arbeidsvilkår; hovedleverandør har også plikt til å etterse at dette oppfylles (påseplikt). Utenlandske selskaper kan etablere seg i Norge på permanent basis, men må da søke om egne tillatelser.

Bestiller og hovedleverandør har plikt til å informere underleverandør om reglene og forsikre seg om at reglene følges. Tillitsvalgte hos hovedleverandør har rett til innsyn i lønns- og arbeidsvilkår. Arbeidstilsynet har avdekket i kontroller at bestillere og hovedleverandører unnlater å følge regelverket om informasjons- og påseplikt. Arbeidstilsynet kan gi gebyrer ved brudd på loven. Det er også gitt utvidet mulighet til å holde igjen kjøretøyer. Bestilleren må forsikre seg om at oppdraget kan gjennomføres innenfor lover og regler før avtale skrives.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Statens vegvesen, Krimenheten (2020): Transportkriminalitet: En situasjonsbeskrivelse (rapport)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Lastebil

Einar Spurkeland

Cand. polit.