Arbeidet

Avishode til Arbeidet
Arbeidet.
Arbeidet var dagsavis fra første stund og ble stift et som et aksjeselskap der hver aksje kostet fem kroner. De første ti årene holdt avisens budsjett seg på omkring 17 000 kroner. Først fra 1905, da avisen ble overtatt av Bergens Arbeiderparti, skjøt utviklingen fart, og i 1920 var budsjettet på 600 000 kroner. Johanna Bugge Olsen (1900–1973) var redaktør fra 1938 til avisen ble stengt i 1940. Hun ble dømt til seks måneders betinget fengsel for landssvik i 1945, for å ha trykt « unasjonalt» materiale i 1940, på tross av at liknende materiale ble trykt i andre aviser uten at redaktørene her ble dømt. Olsen ble etter krigen også kjent som forfatter av en rekke barne- og ungdomsbøker.
Johanna Bugge Olsen
Arbark.

Forside av arbeiderpartiets julehefte Arbeidets jul for 1917. Heftet var redigert av Jacob Vidnes.

Arbeidet, tidligere politisk dagsavis, startet av fagorganisasjonen i Bergen 1893, ble 1905 overtatt av Bergens Arbeiderparti, fra 1923 organ for kommunistpartiet på Vestlandet. Blant medarbeiderne var Andreas Paulson og blant redaktørene Olav Scheflo. Avisen gikk inn 1949.

Historie

Arbeidet utkom i Bergen med sitt første regulære nummer i 1893 og var Norges første sosialistiske dagsavis. Initiativet til avisen kom fra De centraliserede fag- og arbeiderforeninger. At Bergen var tidlig ute, var ingen tilfeldighet. På begynnelsen av 1890-årene var byen ved siden av Kristiania sentrum for sosialistene i Norge.

Arbeidet var tredje forsøk på å etablere en arbeideravis i Bergen. Oppstarten var kaotisk. Avisen ble helt avhengig av typograf Max Krausz som trykte avisen og innførte et system med varebytte i stedet for lønninger. En tid var han også avisens redaktør. Den mest kjente bidragsyteren fra 1895 til 1929 var Bergens betydeligste kulturanmelder, Andreas Paulson. Med Ivar Angell-Olsen fikk Arbeidet i 1904 en profesjonell redaktør. Han gjorde avisen populær og nedtonet den politiske tilknytningen. Opplaget økte vesentlig.

I 1905 overtok Bergens Arbeiderparti ansvaret for avisen. Da Arbeiderpartiet ble splittet i 1923, fulgte partilaget kommunistene, men beholdt det gamle navnet. Arbeidet var kommunistenes viktigste avis på Vestlandet og fikk fra 1928 undertittelen «Organ for Vestlandske distrikt, Bergens Arbeiderparti, Stavanger og Rogalands kommunistiske parti. Avdelinger av N.K.P., seksjon av Den kommunistiske Internasjonale».

I begynnelsen av mars 1930 streiket typografene i avisen. De hevdet at streiken var en lønnskonflikt, mens ledelsen påsto at den var et politisk angrep for å stoppe avisen. Streiken falt sammen med et bittert oppgjør mellom DNA og NKP om makten i fagbevegelsen i Bergen, og flere ble ekskludert fra Landsorganisasjonen som streikebrytere fordi de hadde bistått med å utgi avisen under konflikten.

De økonomiske vanskene økte, og i en periode, 1938–39, kom ikke avisen ut. Deretter ble Arbeidet ukeavis fram til krigen. En årsak var NKPs bevisste satsing på hovedorganet i Oslo på bekostning av lokalaviser med større opplag. Det skjedde etter påtrykk fra Den kommunistiske Internasjonale.

Avisen ble forbudt august 1940. Umiddelbart etter krigen var opplaget betydelig, men sank deretter raskt. Det gjenspeilte NKPs svekkete oppslutning. Siste nummer av Arbeidet utkom 16. november 1949.

Opplag

År Opplag
1920 17000
1932 3000

Fakta

  • Første nr. 6.12.1893, Foreløpig siste nr. 9.8.1940.
  • Første nr. etter krigen 9.5.1945, siste nr. 16.11.1949.
  • Arbeidet utkom ikke i tiden 14.12.1938–30.3.1939.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg