Arabiske liga, politisk organisasjon dannet i Kairo i 1945. Organisasjonen består av 22 medlemsland fra den arabiske verden, inkludert Palestina. I de første årene arbeidet ligaen primært for å sikre selvstendighet for arabiske land fortsatt under kolonistyre, deretter for å fremme arabisk enhet gjennom politisk og praktisk samarbeid mellom medlemslandene.

Organisasjonens hovedorgan, Rådet, møtes to ganger i året. Med unntak for perioden da Egypt var utestengt, har organisasjonens generalsekretær alltid vært egypter; fra 2001 Amr Muhammad Moussa, fra 2011 Nabil El-Araby, og fra 2016 Ahmed Aboul-Gheit.

Den arabiske liga har ingen overnasjonal myndighet, og har – som følge av dyptgående politiske skiller mellom landene – hatt begrenset politisk tyngde, med unntak av støtten til palestinerne og inntil 1990-årene en felles front mot Israel. Under den kalde krigen gikk skillet særlig mellom medlemsland som tok stilling for Sovjetunionen eller USA, samtidig og senere også mellom mer radikale og konservative stater.

Den alvorligste splittelsen fant sted i 1979, da Egypt ble ekskludert på grunn av sin fredsavtale med Israel. Samtidig ble organisasjonens hovedkvarter flyttet fra Kairo til Tunis. I 1989 ble Egypt gjenopptatt som medlem, og hovedkvarteret flyttet tilbake til Kairo. Også i forhold til de to amerikansk-ledede krigene mot Irak har medlemslandene vært splittet. Flere tok aktivt del i krigen i 1991 og enkelte stilte baser til disposisjon i 2003.

Tyngdepunktet for samarbeidet ligger på det politiske og økonomiske plan. Ligaen har blant annet vært viktig i opprettelsen av Organisasjonen av arabiske olje-eksporterende land (OAPEC) og Den palestinske frigjøringsorganisasjon (PLO).

Ligaen har flere institusjoner som skal fremme sosialt og økonomisk, politisk og militært samarbeid, blant annet et Økonomisk og sosialt råd og en Forent militærkommando, så vel som en rekke mer tekniske institusjoner.

Den arabiske liga har i noen grad stilt seg bak militære initiativ i regionen. I 1976 sto ligaen bak en arabisk styrke som ble satt inn i et forsøk på å bilegge borgerkrigen i Libanon; en styrke som vesentlig var dominert av syriske tropper. Under borgerkrigen i Syria ble i 2012 en felles militær observatørstyrke, United Nations Supervision Mission in Syria (UNSMIS), satt inn av FN og Arabiske liga. Under et toppmøte i Egypt våren 2015 fattet ligaen en prinsippbeslutning om å etablere en felles militær styrke. Beslutningen ble begrunnet med behovet for å forsvare medlemslandene i en tid med usikkerhet, blant annet som følge av framveksten av jihadisme, og grupper som Den islamske stat, og knyttet til utviklingen i Jemen, hvor en flernasjonal styrke i mars 2015 iverksatte en militær intervensjon, Operation Decisive Storm.

Opprinnelige medlemmer
Egypt1
Irak
Jordan
Libanon
Saudi-Arabia
Syria
Jemen
Senere medlemmer
Libya 1953
Sudan 1956
Tunisia 1958
Marokko 1958
Kuwait 1961
Algerie 1962
Sør-Jemen2 1968
Bahrain 1971
Qatar 1971
Oman 1971
Forente arabiske emirater 1971
Mauritania 1973
Somalia 1974
Palestina3 1976
Djibouti 1977
Komorene 1993

1Suspendert 1979–88

2Jemen ble gjenforent 1990

3Representert ved PLO

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.