Apollon – fremstillinger i kunsten

Apollon Omfalos, fra Dionysos-teateret i Aten. Marmorkopi fra 2. årh. e.Kr. av original i bronse, ca. 460 f.Kr.

Det greske nasjonalmuseet, Aten.

Lars Mæhlum. begrenset

Apollon fra Veii, ca. 500 f.Kr.

SCODE. begrenset

Apollon ble opprinnelig fremstilt med skjegg som de andre greske gudene. Senere fremstilles han i regelen skjeggløs og som idealet for mannlig ungdom og skjønnhet, naken eller i fotsid drakt og spillende på sin lyre.

En rekke arkaiske votivstatuer av nakne unge menn ble kalt Apollon, men forestiller ham egentlig ikke og kalles gjerne kuroi (se kuros).

Kjente fremstillinger fra antikken er: Apollon fra Tenea, Apollon fra Piombino, Apollon i Strangford og Apollon i Kassel (som muligens er av Feidias). I vestgavlen på Zevstempelet i Olympia stod Apollon som den edle og alvorlige dommer i kampen mellom lapither og kentaurer (finnes nå i museet, Olympia). Apollon Sauroktonos (Øgledreperen) er laget av Praxiteles, fremstiller ham som en veik yngling, kjent fra en antikk kopi i Louvre. Skopas' Apollon, som kjennes fra mynter og relieffer, synes å ha vært tyngre og mer massiv. En Apollon-figur fra 300-tallet (tilskrevet Leokhares) er kjent gjennom den berømte hellenistiske kopi Apollon fra Belvedere i Vatikanet, som fikk stor betydning for nyklassisismen. Et fremragende eksempel på etruskisk terrakotta-skulptur gir Apollon fra Veji i Villa Giulia-museet, Roma.

  • Burkert, Walter: Greek religion, 1985, isbn 0-674-36280-2, Finn boken
  • Hjortsø, Leo: Greske guder og helter, 1998, isbn 82-525-3525-9, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.