Antonio Pizzuto, italiensk forfatter; debuterte 1956 med den eksperimentelle, modernistiske Signoria Rosina, en samling setninger der subjektet skifter kontinuerlig. Hans senere romaner, bl.a. Si riparano bambole (1960), Ravenna (1962), Sinfonia (1966) og Testamento (1969), rommer en stadig mer radikal eksperimentell utvikling; fortellingen fjernes, skikkelser utviskes, og tilbake står først og fremst humor. Pizzuto spilte en viktig rolle blant 1960-årenes nyavantgardister i utformingen av «den nye roman».