Antonio Fogazzaro, italiensk forfatter; begynte som nyromantisk lyriker (Valsolda, 1876). I noveller fra 1880- og 1890-årene viser han seg som en realistisk iakttager av landskap og menneskeskjebner, ofte med fin psykologisk innsikt. Romanen Daniele Cortis (1885), der han propaganderte for en kirkelig fornyelse, gjorde ham verdensberømt. Hans hovedverk, romanen Piccolo mondo antico (1895), ble regnet for den betydeligste italienske roman etter Manzonis I promessi sposi fra 1827. Fogazzaro representerer det første klart manifesterte brudd med 1800-tallets positivistiske tenkemåte. Med ham innføres en større følsomhet med dekadent preg; det lyriske motiv og den romantiske uro vinner på ny terreng.