Antonin Artaud

Antonin Artaud var en fransk forfatter, skuespiller, dramatiker og teaterregissør.

Som lyriker var Artaud tydelig påvirket av surrealismen, men han brøt med bevegelsen i 1928. Blant diktsamlingene hans kan nevnes Trictrac du Ciel (1924), L'Ombilic des limbes (1925) og Le Pèse-Nerfs (1925). Han var også skuespiller hos Charles Dullin, Louis Jouvet og Georges Pitoëff, og hadde dessuten flere store filmroller, blant annet i Carl Theodor Dreyers La Passion de Jeanne d'Arc (1928).

I sine essaysamlinger utviklet Artaud teorier for en fornyelse av teateret, særlig ved å henvise til orientalsk dramaturgi: Manifeste du Théâtre de la Cruauté (1932) og Le Théâtre et son Double (1938).

Artaud ville skape et «total-teater» der gester og mimikk var likeverdig med replikkene og virket «magisk» og «besvergende» på tilskuernes dypeste sinnsliv. Det var dette han kalte «grusomhetens teater». Teoriene hans var for radikale til å finne respons i samtiden, men hans verk har hatt stor betydning for avantgarde-diktningen i 1950-årene og det absurde teateret.

Dette skyldes særlig hans usikkerhetsfølelse og forakt overfor den verden som omgav ham, og den mistenksomheten han viste overfor språket, overbevist som han var om at det språklige uttrykket er dømt til alltid å forråde tanken.

Etter et langt opphold på mentalsykehus utgav Artaud Van Gogh, le suicidé de la société (1947) og Pour en finir avec le jugement de Dieu (1948).