Høsten 1861 trodde Rosing at sykdommen var overvunnet, og han tiltrådte som lærer i kjemi, fysikk, mineralogi og geologi ved den nyetablerte landbrukshøyskolen på Ås (nå Universitetet for miljø- og biovitenskap), men han ble syk og sengeliggende igjen. Det skulle vare livet ut. Men han lot seg ikke stoppe og ansatte en privatassistent, Vilhelm Andreas Dircks. Dircks holdt de forelesningene Rosing skrev og ledet undervisningen i laboratoriet etter Rosings anvisninger.
Asbjørnsen skrev: «Hans værelse var sjelden eller aldrig det stille sygerum; nei, det var et livlig arbeidsværelse: assistenter og elever kom og gik. De første talte med ham om undersøgelsene og deres gang, hentet raad og fik svar paa sine tvil eller maatte selv løse dem gjennem de rekker av spørgsmål han stillet til dem. Hver enkelt av elevene fik sine skriftelige arbeider gjennomgaat, sine analyser tildelt, ordnet og etterset, og med dette førte han en saa simpel og grei kontrol, at han med den største nøiaktighed i et øieblik kunde oplyse om hvilke arbeider hver enkelt elev havde udført og hvorledes han havde skilt sig ved dem».
Rosing giftet seg 22. september 1865 med sin kusine Hedevig Rosing. Ett og et halvt år senere døde Anton Rosing, bare 38 år gammel. Hans kone utgav to samlinger av hans brev, som fortsatt er verdt å lese.
Rosing ble etterfulgt av Dircks (1842-88) som overtok stillingen som dosent etter 1,5 års studier i Tyskland hvor han tok en doktorgrad. Hans etterfølger var Carl Nicolaysen i året 1888/89. Nicolaysen fortsatte som overlærer i kjemi ved Kristiania tekniske skole til han døde i 1907 bare 47 år gammel.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.