Antarktis og globale klimaendringer

Artikkelstart

Antarktis innehar en særlig viktig rolle i det globale klimasystemet og dermed for klima og klimaendringer i hele verden.

Klima i Antarktis over tid

For mange millioner år siden var Antarktis mye varmere enn i dag. Studier av fossiler har vist at store deler av kontinentet har vært bevokst av trær på ulike tidspunkt i denne tidlige perioden. En annen sammensetning av landmassene enn i dag og et helt annet havsirkulasjonsmønster var bakgrunnen for det varmere klimaet som rådet.

Det meste av kontinentet har imidlertid vært dekket av is i minst de siste seks millioner årene. Det fire kilometer tykke isdekket i Antarktis utgjør et unikt klimaarkiv og inneholder detaljert informasjon om atmosfærens sammensetning over tid. Studier av de stratigrafiske lagene i dype iskjerner fra innlandsisen har gitt oss klimadata som så langt strekker seg 800 000 år tilbake i tid. Forskerne jakter på enda eldre is som kan gi oss klimadata 1,2 millioner år tilbake i tid. Data fra disse dype, gamle kjernene suppleres med mer detaljerte, men yngre datasett fra kystnære områder der det er høyere snøfall. Samlet gir studier av disse iskjernene fra Antarktis oss grunnleggende innsikt i naturlige klimasvingninger og andre viktige og sentrale forhold knyttet til klimadynamikk som kan hjelpe oss å forstå dagens klima og modellere fremtidens klima. Iskjernene gir oss også informasjon om endringer i den atmosfæriske sammensetning, for eksempel mengden av CO 2.

Antarktis har en sentral rolle i det globale klimasystemet

Antarktis styrer på mange måter jordens klima- og havsystemer. Den hvite overflaten i Antarktis har stor innvirkning på det globale strålingsbudsjettet, det vil si på forholdet mellom solinnstrålingen på den ene siden og den reflekterte solutstrålingen og varmeutstrålingen på den andre. Strålingsbudsjettet utgjør en viktig drivkraft i den globale atmosfæriske sirkulasjonen, som på sin side er grunnlaget for jordens værsystemer.

Antarktis er en av de viktigste kildene til dyphavsdannelse, en sentral pådriver for det store globale havstrømsystemet. Dypvann dannes når overflatevann blir nedkjølt og synker ned i dypet og strømmer videre mot ekvator under de varmere overflatestrømmene. Havstrømmene som drives gjennom denne dyphavsdannelsen transporterer varme rundt i verdenshavene, og danner underveis grunnlag for jordens vær- og klimaforhold.

Endringer i is- og havforholdene i Antarktis har ringvirkninger på global skala

Sørishavet varmes opp i betydelig grad, og ifølge de siste oppsummeringene av kjent kunnskap gjennomført av FNs klimapanel (IPCC) vil denne oppvarmingen fortsette. Dette påvirker havsirkulasjonen i seg selv, som igjen påvirker varmedistribusjonen i verdenshavene og dermed klimautviklingen over store deler av verden. Oppvarmingen av Sørishavet påvirker også marine organismer, og da med direkte virkninger på menneskelig samfunn, fiskeri og matproduksjon.

Isen i Antarktis binder store mengder vann, noe som har stor betydning for havnivået. Iskappen i Antarktis taper is, hovedsakelig på grunn av rask tynning og tilbaketrekning av store utløpsbreer i Vest-Antarktis. Massetap fra innlandsisen i Antarktis i perioden 2007–2016 tredoblet seg i forhold til perioden før (1997–2006). Det globale havnivået stiger, og i større grad enn før skyldes dette istap fra Antarktis. Anslaget fra FNs klimapanel viser at vi kan forvente at isen fra Antarktis vil forårsake en økning av havnivået på 16 centimeter innen år 2100, men her er usikkerhetene fremdeles store og faktisk bidrag fra Antarktis under ulik klimautvikling kan bli betydelig høyere.

Antarktis påvirkes også av de globale klimaendringene

Det er fremdeles en god del usikkerhet knyttet til hvordan lufttemperaturen i Antarktis som helhet har endret seg. Det er godt grunnlag for å si at det har vært en økning over hele kontinentet de siste 70 årene, men det er store variasjoner både i tid og rom. På Antarktishalvøya har temperaturene økt mye mer enn noe annet sted på den sørlige halvkule, rundt 3 °C, men siden 1990-tallet har denne økningen stagnert og til dels gått tilbake, noe som vitner om stor naturlig variasjon. Studier har også vist at ozonhullet faktisk er en av årsakene til at temperaturene ikke har økt mer enn de har på det antarktiske kontinentet så langt.

Temperaturendringene og klimaendringene for øvrig påvirker både det fysiske og biologiske miljøet i Antarktis, og med det de særegne økosystemene som finnes her.

I motsetning til Arktis har utstrekningen av havisen i Antarktis vært relativt stabil både når den er på det største om vinteren og på det minste om sommeren. Sommeren 2017 var havisens utstrekning rundt Antarktis den minste registrerte siden satellittmålingene startet i 1979. Spesielt lite is var det da rundt Antarktishalvøya, der det over flere år har vært mindre is enn normalt.

Modellene tilsier at massetapet fra iskappen i Antarktis vil øke fremover. Selv om forskning viser at varmere luft over Antarktis kan føre til økt snøfall, vil dette sannsynligvis motvirkes og til slutt kompenseres av isdynamiske effekter ved kysten og med det tap av is.

Det meste av livet i Antarktis lever i eller av havet. Helt sentralt i den antarktiske næringskjeden står krill (Euphausia superba). Endringer i leveforhold vil skje for alle arter på alle nivåer, og høyere vanntemperaturer forventes å medføre vanskelige levekår for både krill og andre arter som er tilpasset ekstremt lave temperaturer. Nye, mer varmetolerante arter forventes etter hvert å innta deres plass. Dersom de nye artene ikke har samme næringsverdi som de opprinnelige, vil dette medføre at artene høyere opp i økosystemet blir negativt påvirket i neste runde.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg