Noen verk utgis anonymt, og en del fler under pseudonym. Det er ikke noe krav om at opphavsmann skal oppgis, eller hvilken person som skjuler seg bak et pseudonym.

Hvis det ikke er allment kjent hvem opphavsmannen er, kan man ikke vite hvem som eventuelt kan gi samtykke til en utnyttelse som krever dette. Man kan heller ikke vite om opphavsmannen fortsatt er i live eller eventuelt når vedkommende døde, som gjør at vernetid ikke kan beregnes med utgangspunkt i opphavsmannens dødsår.

Bestemmelser om utnyttelse og vernetid i forbindelse med anonyme og pseudonyme verk fremgår av åndsverkloven.

Hvis opphavsmannen ikke er navngitt, kan utgiver eller eventuelt forlegger handle på opphavsmannens vegne inntil denne eventuelt blir navngitt på en ny utgave, eller det gis melding om identiteten til Kulturdepartementet. Dette fremgår av åndsverkloven § 7.

Vernetiden for verk med ukjent opphavsmann regnes fra det år verket først ble offentliggjort, eventuelt fra da det ble skapt dersom verket ikke er offentliggjort. Blir opphavsmannen navngitt innen vernetiden er utløpt etter disse regler, vil de vanlige regler om vernetid gjelde. Dette fremgår av åndsverkloven § 41.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.