Anne Krigsvoll

Krigsvoll debuterte ved Nationaltheatret i 1982, i en musikkdramaversjon av Tennessee Williams' Camino Real. Hun var ansatt ved Nationaltheatret fra 1982 til 1985 og igjen fra 1987. Hun arbeidet ved Fjernsynsteatret i 1985–1986, og ved Trøndelag Teater i 1986–1987.

Ved Nationaltheatret har hun gjort seg bemerket i en rekke store roller, blant annet som Joséphine i Anouilhs Navlen (1982), Kassandra i den særpregede oppsetningen av Evripides' Trojanerinner (1984), Helen i Parken av Botho Strauß (1993) og som Idun Hov i oppsetningen av Skammen etter Bergljot Hobæk Haffs roman (1999). Sistnevnte ga henne Heddaprisen i 1999.

I 2002 gjestet Krigsvoll Oslo Nye Teater som Martha i Albees Hvem er redd for Virginia Woolf?, som også ble vist på TV. Tilbake på Nationaltheatret hadde hun roller blant annet som Ella Rentheim i Ibsens John Gabriel Borkman (2004), Alice i Strindbergs Dødsdansen (2006) og Kvinna i Jon Fosses Skuggar (2006). I 2017 gjestet hun Trøndelag Teater i flere roller, blant dem Amanda i Glassmenasjeriet. I 2018 ble hun nominert til Heddaprisen i klassen for beste kvinnelige medspiller for rollen som Astrid C og flere i Personer, steder og ting (Nationaltheatret 2018), og i 2019 fikk hun samme pris i samme klasse for rollene som En fremmed og En annen fremmed i Arne Lygres Meg nær (Nationaltheatret 2019). I 2020 spilte hun rollen som Winnie i Samuel Becketts Lykkedager.

Anne Krigsvoll har hatt betydelige roller i norsk film, blant annet som Nåla i Papirfuglen (1984), moren i Lars i porten (1984) og Hildegunn i For dagene er onde (1991). Best kjent er hun imidlertid fra TV-filmene Strindberg – ett liv (1985), der hun spilte Harriet Bosse, Av måneskinn gror det ingenting (1987, som hun fikk Amandaprisen for) og TV-serien Off-Shore (1996–2000). Også for Yngvild Sve Flikkes Kvinner i for store herreskjorter (2015) fikk hun Amandaprisen, da i klassen for beste kvinnelige birolle.

• norsk teaterhistorie
• norsk film

• Sceneweb om Anne Krigsvoll
• Nationaltheatret om Anne Krigsvoll