Anna Louisa Karsch var en tysk forfatter som var kjent som «die Karschin». Hun var en framtredende lyriker i sin tid og den første tyske kvinnelige forfatteren som kunne leve av å skrive.
«Die Karschin» har en svært spesiell posisjon i tyskspråklig litteratur, ikke bare fordi hun var den første kvinnelige forfatteren på heltid, men også fordi hun kom fra enkle kår og var autodidakt. Hun ble først kjent på grunn av sine patriotiske hymner skrevet til den prøyssiske kongen Friedrich 2 (den store). Hennes Auserlesene Gedichte (1764) fikk stor utbredelse.
Litteraturhistorisk hører Karsch til opplysningstiden, men hun fornyer, gjennom sitt lyriske språk, opplysningstidens strenge poetikk (den såkalte regelpoetikken). Hennes beste dikt har en naturlig tone og rikt billedspråk; samtidig er forfatterskapet noe ujevnt, blant annet på grunn av hennes frie omgang med rim og rytme. Hun hadde et fortrolig forhold til forfatteren Ludwig Gleim, som omtalte henne som den tyske Sapfo. Brevvekslingen mellom de to ble utgitt i 1996 (2 bind).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.