Anna Seghers var en tysk forfatter. Seghers er en av de store kvinnelige fortellerne i det 20. århundre. Hun er en viktig representant for den tyskspråklige eksillitteraturen, blant annet gjennom romanene Das siebte Kreuz (1942, norsk oversettelse Det syvende kors (1947)) og Transit (1944).
Anna Seghers
Faktaboks
Anna Seghers
pseudonym for Netty Radvanyi (født Reiling)
- Uttale
- sˈeghers
- Født
- 19. november 1900, Mainz, Tyskland
- Død
- 1. juni 1983, Berin, Tyskland
Omslaget til den tyske førsteutgaven av "Das siebte Kreuz"
Anna Seghers. Foto 1955.
Biografi
Netty Reiling (hun tok forfatternavnet Anna Seghers i 1928) vokste opp i en jødisk familie i Mainz. Hun begynte å skrive allerede som skoleelev. I tidsrommet 1919-1924 studerte hun kunsthistorie, historie, filologi og sinologi ved universitetene i Köln og Heidelberg. Hun disputerte for doktorgraden med en avhandling om Rembrandt i 1924. I 1925 giftet hun seg med den ungarske samfunnsviteren og kommunisten László Radvány.
Anna Seghers meldte seg inn i det tyske kommunistpartiet (KPD) i 1928. Året etter ble hun aktiv i foreningen for proletarisk-revolusjonære forfattere («Bund proletarisch-revolutionärer Schriftsteller»). Etter at hun i 1933, etter at nasjonalsosialistene hadde kommet til makten i Tyskland, en kort periode var arrestert av Gestapo, flyktet hun og mannen til Paris. Der var hun aktiv blant annet som skribent for ulike antifascistiske tidsskrift. Da store deler av Frankrike ble okkupert i 1940, flyktet hun først til Marseille, i 1941 videre til Mexico hvor hun ble boende til 1947. I Mexico var det et aktivt eksilmiljø som Seghers spilte en ledende rolle i, blant annet gjennom å grunnlegge Heinrich-Heine-klubben, som var et møtested for antifascistiske kunstnere (blant annet Egon Erwin Kisch, Ludwig Renn og Bodo Uhse (1904-1963)) og gjennom å initiere bevegelsen Det frie Tyskland («Bewegung Freies Deutschland»), sammen med Ludwig Renn. Hun hadde et spesielt blikk for den vanskelige situasjonen som livet i eksil innebar for barn og kvinner, noe hun skrev om i Frauen und Kinder im Exil (skrevet 1938-1939, utgitt først i 1985).
I 1947 reiste Seghers tilbake til Europa. De første årene bodde hun i Vest-Berlin, i 1950 flyttet hun til Øst-Berlin (DDR). Dette var en naturlig utvikling etter at hun allerede siden 1947 hadde vært medlem i Det sosialistiske enhetspartiet (SED) og var engasjert i diverse kulturforeninger først i den sovjetiske sonen, senere i DDR. I DDR ble Anna Seghers en av landets viktigste kulturpersonligheter som også hadde en klar innflytelse på kulturpolitikken. I 1952 var hun en av grunnleggerne av den østtyske forfatterforeningen (Deutscher Schriftstellerverband, fra 1973 Schriftstellerverband der DDR) som hun ledet fram til 1978.
Forfatterskap
Sentralt i Anna Seghers forfatterskap står hennes politiske engasjement mot fascismen og nasjonalsosialismen. Også hennes egne erfaringer på flukt fra det nasjonalsosialistiske Tyskland og i eksil spiller en viktig rolle. Handlingene i romanene og fortellingene hun skrev etter andre verdenskrig utspiller seg foran et bredt historisk bakteppe som viser følgene av den politiske utviklingen i Tyskland og nødvendigheten av en ny kurs. Hennes produksjon i DDR forholdt seg til de kulturpolitiske retningene, noe som førte til at enkelte tekster, blant annet Der gerechte Richter (skrevet i 1957) først ble publisert posthumt og etter at DDR ikke lenger eksisterte.
Tidlige romaner og fortellinger
Der Aufstand der Fischer von St. Barbara (1928, norsk oversettelse Fiskeropstanden i St. Barbara (1930)), beskriver et opprør i en fiskerlandsby. De fattige fiskerne kjemper for bedre lønn, men taper kampen og ender med å fortsette arbeidet til samme dårlige betingelser som tidligere. Fortellingen ble filmatisert av Erwin Piscator i Sovjetunionen i 1934.
Romanen Die Gefährten (1932, norsk oversettelse Kamp-feller (1934)) advarer gjennom sin skildring av en gruppe kommunister og deres arbeid mot den voksende nasjonalsosialismen; romanen kom ut kort tid før nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland i 1933. I Der Kopflohn (1933), den første romanen hun skrev i eksil, reflekterer hun over bakgrunnen for framveksten av nasjonalsosialismen i Tyskland, framstilt med utgangspunkt i en tysk landsby i 1932.
Den politiske utviklingen som leder fram mot nasjonalsosialismen er temaet også i Der letzte Weg des Kolomann Wallisch (1934) og Der Weg durch den Februar (1935), som begge tar for seg borgerkrigen i Østerrike i 1934, hvor den sosialdemokratiske og kommunistiske kampen mot den framvoksende austrofascismen.
Eksilromaner: Das siebte Kreuz, Transit, Der Ausflug der toten Mädchen
Seghers mest kjente roman og samtidig hennes internasjonale gjennombrudd er Das siebte Kreuz (1942, norsk oversettelse Det syvende kors (1947)). Handlingen utspiller seg i 1937 i nærheten av Mainz. Sju fanger har rømt fra konsentrasjonsleiren Westhofen; kun en av dem, en kommunist ved navn Georg Heisler, lykkes med flukten og kommer over til Nederland hvor han er i sikkerhet. Da de seks andre, hvis flukt mislykkes, skal henrettes, står det sjuende korset, tiltenkt den siste fangen, tomt på appellplassen midt i leiren. Dette korset, som har gitt romanen tittel, blir et symbol på motstand mot nasjonalsosialismen og nødvendigheten av motstand. Romanen ble filmatisert i USA i 1944 (regi: Fred Zinnemann). I 1947 ble Seghers tildelt Georg Büchner-prisen for romanen.
Også Transit (1944), hvor Seghers bearbeider egne erfaringer, nemlig sin egen flukt fra Europa via Marseille til Mexico. Romanen gjorde henne kjent for et stort publikum. Hovedpersonen er Gregor, en ung mann på flukt fra Europa. For å komme seg med et skip forfalsker han identifikasjonspapirene til en død tysk forfatter på flukt. Til slutt bestemmer han seg likevel for å bli igjen i Europa og for å nedkjempe fascismen. Her gjengis den fortvilede stemningen blant de mange som var på flukt fra nasjonalsosialismen og som gjør nær sagt alt for å få en mulighet til å forlate Europa med et skip. Transit regnes som en av de mest kjente eksilromanene, og ble filmatisert i 2018 (regi: Christian Petzold).
I eksil skrev Seghers også fortellingen Der Ausflug der toten Mädchen (1946), hvor hun bearbeider egne opplevelser i Mainz som skoleelev. Komponert som en tradisjonell skolestil over temaet «En dag jeg husker» tenker fortelleren tilbake på en klassetur samtidig som hun reflekterer over hva som skjedde med de andre jentene i klassen og med læreren etter at nasjonalsosialistene kom til makten. Samtidig minnes hun også sine egne foreldre, på et tidspunkt da Anna Seghers allerede formoder at moren har blitt et offer for den nasjonalsosialistiske rasepolitikken.
Tysk historie og samtid: Die Toten bleiben jung, Die Entscheidung, Das Vertrauen
Die Toten bleiben jung (1949) var den første romanen Seghers publiserte i DDR. Handlingen utspiller seg foran den historiske utviklingen i Tyskland mellom 1918 og 1945; i sentrum står den kommunistiske motstandskampen eksemplifisert gjennom enkeltskjebner. Die Entscheidung (1959) viderefører samme tematikk; her utspiller handlingen seg mellom 1947 og 1951. En tredje roman i denne syklusen er Das Vertrauen (1968).
Svært interessant er fortellingen Der gerechte Richter, som hun skrev i kjølvannet av rettssaken mot forlagsredaktøren Walter Janka (1914-1994), som i 1957 ble anklaget og dømt for såkalt kontrarevolusjonær virksomhet. Vel vitende om at det ville være umulig å publisere den i DDR ble manuskriptet liggende og kom ut posthumt i 1990.
Siste fortellinger
Allerede i tidlig etterkrigstid bearbeidet Seghers inntrykkene fra årene i Mexico litterært i fortellingen Die Hochzeit von Haiti (1949); også i de sene fortellingene Das wirkliche Blau (1967) og Drei Frauen aus Haiti (1980) er inspirert av denne perioden i hennes liv.
Blant Seghers siste tekster er kjærlighetshistorien Die Überfahrt (1971) og de to prosasamlingene Sonderbare Begegnungen (1972) og Steinzeit, Wiederbegegnung (1977).
Betydning
Anna Seghers posisjon som en av de mest betydningsfulle eksilforfatterne – og som en av de viktigste kvinnelige forfatterne i samme tidsrom – er uomtvistelig. Das siebte Kreuz, Ausflug der toten Mädchen og Transit hører med blant de ypperste prosatekstene skrevet i denne perioden. Romanene og fortellingene hun publiserte etter andre verdenskrig støtte på mindre interesse utenfor DDR sine grenser. Denne vurderingen henger delvis sammen med Seghers politiske engasjement i DDR. Hennes politisk rigide holdning og støtte til regimet, blant annet i rettssaken mot forlagsredaktøren Walter Janka som i 1957 ble anklaget for såkalt kontrarevolusjonær virksomhet, skadet hennes ettermæle også som forfatter. Av den grunn er den posthume fortellingen Der gerechte Richter (skrevet i 1957, utgitt i 1990) interessant, fordi den relativiserer vurderingen av Seghers indre politiske overbevisning. Samtidig inspirerte hun som forfatter yngre litterære talenter i DDR, blant annet Christa Wolf og Heiner Müller.
Forfatterskapet er oversatt til en rekke språk, blant annet til norsk, og mange av hennes romaner har blitt filmatisert. Alle hennes tekster foreligger i en rekke utgaver, deriblant i historisk-kritiske edisjoner, og det eksisterer en omfattende Seghers-forskning, initiert blant annet gjennom Anna Seghers-foreningen. I 1986 ble Anna Seghers-prisen stiftet som deles ut årlig.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.