Anita Werner

Faktaboks

Anita Werner
Født
24. februar 1931, Lahti, Finland
Anita Werner
Av /Apollon, Universitetet i Oslo.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Anita Birgitta Christina Werner, norsk medieforsker og professor ved Universitetet i Oslo. Werner var en sentral fagperson og leder i oppbygningen av presseforskningen og medievitenskapen i Norge. I sin egen forskning la hun særlig vekt på barn og unges bruk av massemedier.

Utdanning

Anita Werner vokste opp i svenskspråklig miljø i Finland og tok studenteksamen i Helsingfors i 1949 før hun flyttet til Norge to år senere. Hun tok magistergraden (pol.mag) ved Universitetet i Helsingfors i 1955 med sosiologi, statsvitenskap og sosialøkonomi i fagkretsen. I 1963–64 tok hun eksamener i latin og tysk ved Universitetet i Oslo, og hun jobbet noen år som lærer i tysk og historie.

Medieforskning

Anita Werner ble en nøkkelperson i den tidlige utviklingen av samfunnsvitenskapelig medieforskning i Norge på 1960- og 1970-tallet, sammen med Per Torsvik og Svennik Høyer.

Veien hennes inn i medieforskningen gikk via engasjement som vitenskapelig assistent i sosiologi ved Universitetet i Oslo fra 1965. Fra 1967 til 1971 var hun forskningsstipendiat ved Institutt for presseforskning med stipend fra Norges Allmennvitenskapelig Forskningsråd og deretter fra NRK.

Etter vikariater som amanuensis og universitetslektor fra 1972 ble hun fast tilsatt ved instituttet med opprykk til førsteamanuensis i massekommunikasjon fra 1975. Samme år overtok hun som bestyrer ved Institutt for presseforskning for en treårsperiode. I 1986 forsvarte Anita Werner sin doktoravhandling for dr.philos.-graden.

Året etter, i september 1987, utvidet Universitetet i Oslo sin satsing på mediestudier ved å opprette Institutt for medier og kommunikasjon (IMK).

Institutt for presseforskning

Forskningen ved Institutt for presseforskning rettet seg først mot aviser og rollen som journalist. NRK hadde på denne tiden monopol på kringkasting og det var bare én kanal i radio og én i fjernsyn. Før egne analysebyråer og NRK selv tok over, foregikk studier av lytternes og seernes mediebruk i stor grad ved Institutt for presseforskning.

Anita Werner fanget inn overgangen fra tiden uten TV til et liv med fjernsyn ved sin forskning om Oppvekst i fjernsynsalderen. En studie av endringer i sosialiseringsprosessen blant unge i Finnmark. Senere var hun blant annet opptatt av video som nytt medium og mulige konsekvenser hvis det ble åpnet for reklame i radio og TV. Anita Werner deltok i instituttets arbeid med maktutredningen om massemedier (NOU 1982: 30).

Ved Institutt for presseforskning var hun med å utvikle universitetsutdanningen i massekommunikasjon.

Institutt for medier og kommunikasjon

Da Universitetet i Oslo midt på 1980-tallet ønsket å bygge opp et nytt, tverrfaglig institutt for mediestudier ble Anita Werner instituttets første bestyrer fra 1987. Året etter ble hun utnevnt til professor i 1988 og virket i dette embetet til hun søkte avskjed i nåde fra 1996 ved fylte 65 år.

Med endringene i medielandskapet ble fagbetegnelsen ”massekommunikasjon” erstattet av ”medier og kommunikasjon”, og senere ”medievitenskap”.

Studiet av kommunikasjon ved hjelp av medier ble ikke oppfattet som en disiplin, men som et tverrfaglig felt der en rekke disipliner møtes. I skjæringsfeltet mellom de ulike disiplinene utviklet instituttet «medier og kommunikasjon» som et nytt undervisningsfag. Anita Werner bidro aktivt til å bygge sammen den kvantitativt orienterte samfunnsforskningen med den humanistiske tilgangen til faget, også ved å legge til rette for gjensidig forståelse mellom forskere med ulik tilnærming til det nye fagfeltet.

Faglig profil

Anita Werners faglige bidrag er først og fremst hennes studier av barn og unges forhold til massemedier. Hun studerte endringer i deres mediebruk over tid, og innenfor en videre sosial ramme. Doktorgradsarbeidet ga blant annet innsyn i unges fritidsvaner, forhold til skole og venner, flytteønsker før og etter innføring av fjernsyn. Studiene i Finnmark i 1967–69 og 1978 ble utvidet med en ny datainnsamling i 1990 for å forstå medienes langsiktige rolle i sosialiseringsprosessen. Anita Werner var opptatt av mediekunnskap i skolen. Hun møtte datidens bekymringer om barns mediebruk med konkret kunnskap.

Hennes tilnærming er empirisk, hun ville vite hvordan det faktisk forholder seg. Dette gjelder også hennes øvrige studier av massemedienes innflytelse på mediebrukerne, om publikums reaksjoner ved endringer i medietilbudet, og om økonomiske sider ved medieutviklingen. I senere år utvidet hun sin sosiologiske tilnærming til også å omfatte kognitive sider ved mediebruken, det vil si hvordan publikum begriper medieinnhold.

Kvinnelig pioner i nordisk medieforskning

Anita Werner engasjerte seg i et nordisk nettverk for forskning om kvinner og medier. Som kvinnelig professor i faget var hun en pioner. Hun ble sett som forbilde av yngre, kvinnelige kolleger. I sin forskning og undervisning bidro hun til å løfte fram kjønnsaspektet ved mediebruken og kvinners deltakelse i offentlig debatt.

Engasjement i råd og utvalg

Anita Werner hadde mange verv ved Universitetet i Oslo, blant annet som medlem av Det akademiske kollegium (Universitetets styre). Hennes kompetanse var også etterspurt i akademia utenfor UiO, både nasjonalt og internasjonalt. Hun bidro til å arrangere mange forskningskonferanser, fungerte som fagkonsulent i flere tidsskrifter og var medlem i en rekke faglige bedømmelseskomitéer.

Hun bidro også aktivt med sin kompetanse i råd og utvalg i samfunnet. Et utvalg av disse er:

  • Rådet for anvendt presseforskning og etterutdanning
  • Statens skolefilmnemnd
  • Styret for Norsk journalisthøgskole
  • Samarbeidsorganet for helseopplysning
  • Utvalg til å vurdere kringkastingsreklame
  • Statens tobakkskaderåd og Straffelovrådet.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Utgivelser

BOKUTGIVELSER

  • Barn og fjernsyn (Universitetsforlaget, 1972).
  • Oppvekst i fjernsynsalderen. En studie av endringer i sosialiseringsprosessen (Rapport nr. 83,Institutt for presseforskning,Universitetet i Oslo, 1986).
  • Barn i fjernsynsalderen: hva vet vi om medienes innflytelse (Ad Notam Gyldendal, 1984).

BØKER OG ANTOLOGIER SAMMEN MED ANDRE

  • Medietid – lærebok I mediekunnskap (med Bjørn Sørenssen, Odd Rudjord og Ola Risnes) (Aschehoug & Co, 1989).
  • Cultural Cognition. New Perspectives in Audience Theory (redigert med Birgitta Höijer) (Nordicom. Gøteborg, 1998).

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg