Angolas politiske system

Den nye parlamentsbygningen i Angola er større enn den amerikanske kongressbygningen, men nasjonalforsamlingen har relativt lite makt.

Assembleia Nacional, Luanda
Lisens: CC BY SA 3.0
Forsvarsdepartementet, parlamentsbygningen og MPLAs minnesmerke over Agostinho Neto i Luanda
Cidade Alta
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Angola er en presidentstyrt og enhetsstatlig republikk, med et formelt demokratisk oppbygd system. Etter frigjøringen fra Portugal i 1975 ble Angola en ettpartistyrt folkerepublikk etter sovjetisk og cubansk mønster. Ettpartistaten ble opphevet i 1990–1991, men det statsbærende partiet MPLA har fortsatt å prege stat og samfunn. Det viktigste opposisjonspartiet, UNITA, førte krig mot MPLA helt fra frigjøringen i 1975 til borgerkrigen endelig ble avsluttet i 2002.

Forfatning og politisk system

På grunn av den langvarige krigen og de store omveltningene har også det politiske systemet og forfatningen gjennomgått store forandringer, og landets politiske system kan derfor best forstås som en prosess. Men ett forhold vært konstant siden uavhengigheten: Grunnet MPLAs totale dominans er det fortsatt rimelig å kalle MPLA-staten for en partistat. De fleste observatører av angolansk politikk har påpekt hvordan en klientelistisk logikk gjennomsyrer det politiske systemet, hvori lojalitet overfor parti- og presidentmakt går foran hensyn til formelle lover og regler, samt ideologi eller programmatisk politikk. De formelle politiske institusjonene blir derfor presentert sammen med eksempler på en fravikende praksis.

Politisk makt siden uavhengigheten

Den første forfatningsloven, eller grunnloven, kom ved uavhengigheten i 1975. Den slo fast MPLAs makt som det eneste lovlige partiet. Under denne forfatningen var det ikke tillatt med et organisert sivilt samfunn utenom partiorganisasjonene. En helt ny grunnlov av 1991, også den forfattet og vedtatt utelukkende av MPLA, åpnet opp og tillot sivilsamfunnsorganisasjoner. Den gjorde landet formelt til en liberal flerpartirepublikk med et såkalt semi-presidentialistisk system. Her skulle en statsminister lede regjeringen, men i praksis ble regjeringen dominert av president José Eduardo dos Santos, Angolas sterke mann mellom 1979 og 2017. Lenge utelot han å utnevne en statsminister.

Fra 1991 ble den lovgivende makt formelt lagt til en folkevalgt nasjonalforsamling, Assembleia Nacional. Den består av 220 representanter, valgt i allmenne valg for fem år, der noen velges fra partilister på provinsnivå, og andre fra den nasjonale valgkretsen. Stemmerettsalderen er 18 år. På grunn av gjenoppblussingen av krigen ble det i praksis ikke avholdt valg mellom 1992 og 2008.

Først seks år etter freden i 2002 ble det holdt valg til nasjonalforsamlingen i september 2008 (men det ble ikke avholdt presidentvalg slik man kunne forvente av grunnloven). Ved dette valget fikk MPLA 81,6 prosent av stemmene og 191 plasser i nasjonalforsamlingen. Mot opposisjonens stemmer vedtok det MPLA-dominerte parlamentet en ny grunnlov i 2010 som legger rammene for dagens politiske institusjoner. Denne skilte seg vesentlig fra den forrige i at den konsentrerer nesten all makt i presidenten.

Med 2010-forfatningen er presidenten statsoverhode, regjeringssjef og øverstkommanderende. Presidenten utpeker og/eller avsetter regjeringen og alle sentrale statlige embeder, inkludert militær- og sikkerhetsapparat, rettsapparat og lokalforvaltning. En avgjørelse i forfatningsdomstolen i 2014 slo fast at verken presidenten (eller hans ministre) står til ansvar overfor nasjonalforsamlingen. Landet har derfor en svært dominerende presidentmakt, og en svak lovgivende forsamling. Administrativt er Angola inndelt i 18 provinser. Provinsregjeringen ledes av en guvernør som utpekes av og står ansvarlig overfor presidenten. Siden 1991 har lokalvalg på kommunale myndigheter vært grunnlovsfestet, men slike valg eller institusjoner har aldri blitt dannet. Landet er derfor svært sentralisert.

Unik valgordning

Forfatningen av 2010 nedsetter en ordning som er unik på verdensbasis: Den er republikkens president som står øverst på valglista til det partiet som får flest stemmer. Nummer to på den samme lista blir vise-president. Presidenten og parlamentsmedlemmene blir valgt for fem år. Med dette systemet sementeres regjeringspartiets makt, og gir derfor i praksis store fordeler til MPLA.

Rettsvesen

Lovverket bygger på portugisisk rett og lokale forbilder. En del av lovverket er modifisert for å tilpasses et moderne demokratisk system, mens andre deler henger igjen fra portugisisk rett fra 1800- og 1900-tallet, som for eksempel det meste av den sivile straffeloven. I første instans finnes det militære domstoler, og sivile domstoler organisert på provinsnivå. Saker herfra kan ankes til en appelldomstol i Luanda, hvor også landets høyesterett og forfatningsrett holder til. I 2020 var rundt 43 prosent av alle dommere i landet kvinner. Landets rettsvesen er lite utbygd i det store landet. Fortsatt praktiseres derfor lokal juridisk praksis ofte i ulike konstellasjoner mellom statens lokale administrative myndigheter, lokale politimyndigheter, tradisjonelle ledere eller partisjefer på landsbynivå.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg