Andøya flystasjon

Byggingen av flystasjonen ble påbegynt i 1952 for NATO-infrastrukturmidler. Den er senere endret og utvidet en rekke ganger, blant annet med flere store operative områder, også for stasjonering av kampfly i betongsheltere.

Opprinnelig ble flystasjonen bygd med et spredningskonsept, slik at store deler av stasjonens organisasjon og mannskaper holdt til i Skarsteindalen, flere kilometer fra selve flystasjonen. Leiren i Skarsteindalen ble imidlertid gradvis avviklet fra 2003, og Forsvaret var helt ute av den i 2013.

I januar 1963 ble 333 skvadron fast stasjonert på Andøya, da med sine HU-16B Albatross maritime patruljefly. Siden har stasjonen og skvadronens historie vært tett vevd sammen, da skvadronen har hatt tilhold der siden da og helt fram til sommeren 2023. I 1969 fikk skvadronen nye maritime overvåkningsfly, fem stykk P-3B Orion. I 1980 kom det to nye fly av samme type, siden skvadronen hadde fått tilleggsoppgaver som en konsekvens av opprettelsen av Kystvakten. I 1989 kom det nye fly i form av fire stykk P-3C Update III, samtidig som man beholdt to av de gamle flyene, nå med betegnelsen P-3N.

Luftvernartilleriet kom til stasjonen på slutten av 1950-tallet, da med L-60 kanoner. Senere ble bataljonen oppgradert til L-70 kanoner med sentralsikte og taktisk radar. I 1987 kom så missilluftvern til Andøya, i form av et batteri med det delvis norskutviklede NOAH-systemet. Luftvernbataljonen på Andøya ble nedlagt i 1994.

Under deler av den kalde krigen var det også stridsvogner fra Hæren stasjonert ved flystasjonen, samt et mekanisert infanterikompani. Stridsvognene ble nedlagt i 1988, mens kompaniet forsvant i 1994.

• Luftforsvaret
• Andøya lufthavn (Avinor)

• Arheim, Tom, Bjørn Hafsten, Bjørn Olsen og Sverre Thuve (1994): Fra Spitfire til F-16. Luftforsvaret 50 år 1944-1994, Sem & Stenersen.
• Klevberg, Håvard (2012): "Request Tango". 333 skvadron på ubåtjakt – maritime luftoperasjoner i norsk sikkerhetspolitikk, Universitetsforlaget.