Andøya Space Center
Andøya Space Center ligger ved Oksebåsen like sør for Andenes.
Andøya Space Center

Andøya Space er et selskap som mellom annet drifter en base for oppskytning av forskningsraketter og missiler, for geofysiske observasjoner og romrelatert utdanning. Denne basen ligger i Oksebåsen like sørvest for Andenes i Andøy kommune i Nordland (69° 17ʹN, 16°01ʹØ). Rakettbasen ligger i den sørlige ytterkant av sonen for maksimal nordlysaktivitet, og har dermed en spesielt gunstig beliggenhet for å studere nordlys og den polare atmosfæren.

Faktaboks

Også kjent som

Andøya rakettskytefelt (1962–2014); Andøya Space Center (2014–2020); dagens navn fra 2020

De siste årene har det blitt planlagt en oppskytingsbase for orbitale raketter som kan sende satellitter i bane. I oktober 2021 gav avtroppende regjeringen Solberg klarsignal for delvis statlig finansiering av denne. Oppskytingsbasen er planlagt plassert nærmere Nordmela, litt lenger sør på Andøya.

Historikk

Andøya Space, den gang kalt Andøya rakettskytefelt, ble etablert i 1962.

Den første raketten fra Andøya, Ferdinand 1, ble skutt opp 18. august 1962. Dette var den første instrumenterte raketten i Europa for å studere den polare ionosfæren. Ferdinand 1 var en totrinns Nike/Cajun-rakett som nådde en høyde på 102 kilometer.

Siden 1960-tallet har Andøya Space vært ansvarlig for oppskytning av over 1000 raketter og ballonger. De største rakettene fra Andøya er firetrinns Black Brant XII-raketter som veier over fem tonn. Det er hittil skutt opp tre slike raketter, den første 25. januar 1995. Den nådde en topphøyde på 1430 kilometer.

Andøya Space var inntil 1997 en underavdeling av Norsk Romsenter. I 1997 ble det etablert som et aksjeselskap hvor Norsk Romsenter eier 90 prosent og Kongsberg Defence & Aerospace 10 prosent av aksjene.

Fasiliteter og foretningsområder

Andøya Space har åtte utskytningsramper, og man kan lese ned data fra flere raketter samtidig. Den nyeste oppskytningsplattformen kan betjene raketter opptil 20 tonn. Det tilbys berging av nyttelaster både for gjenbruk og for innhenting av vitenskapelige registreringer som ikke kan overføres via radiosignaler.

Andøya Space har også anlegg for å sende opp forskningsballonger og kan lese ned data fra instrumenterte ballonger.

Forskere fra mer enn 80 forskningsinstitusjoner i Europa, USA, Canada og Japan har vært involvert i rakettoppskytninger fra Andøya. Andøya Space samarbeider med blant annet ESA, NASA og JAXA.

ALOMAR

Andøya Space har tilgang på data fra en rekke måleinstrumenter og observatorier, inkludert bakkeobservatoriet ALOMAR, som er driftsmessig underlagt Andøya Space.

SvalRak

I 1997 åpnet Andøya Space feltstasjonen SvalRak for oppskytning av forskningsraketter fra Ny-ÅlesundSvalbard. Dette er det eneste stedet på Jorden hvor man kan skyte raketter direkte inn i solvinden.

Satellittoppskyting

På grunn av plasseringen helt nord og vest i landet er det mulig å skyte opp satellitter til solsynkrone baner fra Andøya, og etableringen og senere drift av en slik base har vært et satsingsområde de senere årene. Andøya har dermed seilet opp som en svært aktuell lokasjon for å bygge en oppskytingsbase for raketter som kan plassere satellitter i bane fra Europa. Det finnes lignende initiativer i mellom annet Sverige, Portugal og Storbritannia. I oktober 2021 gav den avtroppende regjeringen Solberg klarsignal for bygging av en slik base nær Nordmela på Andøya.

Andøya Space Education

Tidligere Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM) er et underselskap av Andøya Space. Andøya Space Education skal i samarbeid med utdanningsinstitusjoner, utdanningsmyndigheter, romrelatert industri og andre, utvikle og gjennomføre romrelaterte opplæringstiltak, seminarer og konferanser for alle utdanningsnivåer.

Andre aktiviteter

I tillegg til romrelaterte aktiviteter har Andøya Space en stor operasjon av ubemannede droner. Gjennom Andøya Test Center AS (tidligere Nordic Sea Test Range) kan Andøya Space fasilitere militære tester. Lokalisert i Andfjorden på østsiden av øya finnes Europas første kommersielle skytefelt for utvikling av militære våpensystemer. Testområdet er på 1850 km². Luftforsvaret benyttet området i 1986–1993 til testing av Penguin MK3. I 1997 gav myndighetene godkjenning til å benytte det permanent som et kommersielt tilbud for test av missiler.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg