Faktaboks

André Derain
Uttale
dərˈɛ
Født
10. juni 1880, Chatou, Frankrike
Død
8. september 1954, Garches, Frankrike
André Derain, Sovende naken kvinne, 1933
/BONO.
Lisens: Vernet verk

André Derain var en fransk maler, grafiker og billedhugger. Han var med på å skape fauvismen omkring 1905, og sammen med Henri Matisse og Maurice de Vlaminck ble han en av bevegelsens frontfigurer. Senere gjorde han seg også bemerket innen både kubismen og nyrealismen.

Utdannelse

Derain studerte opprinnelig til å bli ingeniør, men i 1898 begynte han å ta malerkurs med Eugène Carrière som lærer. Der møtte han Matisse, og i 1900 ble han også kjent med Vlaminck.

Etter å ha fullført tre års militærtjeneste i 1901–1904 startet Derain på Académie Julian i Paris og besluttet å satse på en karriere som kunstner istedenfor ingeniør. Den påfølgende sommeren tilbrakte han med Matisse i den franske middelhavslandsbyen Collioure, og her skapte de flere av verkene som ble fremvist på fauvistenes første utstilling på Salon d'Automne i oktober 1905.

Fauvisme

Under sin fauvistiske periode jobbet Derain tett med Matisse og malte på lignende måte med rene, sterke farger i en dekorativ stil. Fargene var det fremste virkemidlet både for å skape estetisk og komposisjonell sammenheng og for å frembringe emosjonelle reaksjoner hos betrakteren. Lys og skygge ble fremstilt ved kontraster i fargetoner istedenfor forskjeller i verdi. Videre ble også perspektivet flatet ut, og Derain brukte gjerne kraftige, irregulære penselstrøk som indikerte en stor grad av spontanitet i utførelsen. I denne perioden malte han særlig mange by- og landskapsbilder, men også en betydelig mengde portretter og aktbilder.

Fra kubisme til nyklassisisme og nyrealisme

Omkring 1908 begynte en vedvarende interesse for postimpresjonisten Paul Cézannes kunst å gjøre seg stadig sterkere gjeldende hos Derain. Han ble mer opptatt av formenes orden og struktur samtidig som fargepaletten ble mer dempet. På denne tiden var en stor andel av fauvistene i ferd med å utvikle nye, selvstendige stiler og flere av dem, deriblant Derain, gikk over til kubismen. Dette ble imidlertid en relativt kortvarig overgang før han i 1911–1914 kom inn i en helt ny epoke preget av impulser fra gotikken og nyklassisismen. Hans formspråk ble nå karakterisert av en myk, lineær formforenkling og en lett, lyrisk koloritt. Fra omkring 1920 videreutviklet Derain de klassisistiske tendensene til å bli en av den franske nyrealismens fremste representanter. Han laget også illustrasjoner til bøker av blant andre François Rabelais, Antonin Artaud og André Breton.

Derain er representert i Nasjonalmuseet i Oslo med Kvinneportrett (1913) og Sovende naken kvinne (1933).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

André Derain

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg