Andrzej Sapkowski er en polsk forfatter innen fantasysjangeren. Han er mest kjent for sin serie på 7 bøker om Volveren, en monsterjeger som har blitt en kultfigur i polsk popkultur.
Serien er oversatt til over 30 språk. Den har blitt utgangspunktet for et av verdens mest populære dataspill, The Witcher, og var i 2019 den mest sette TV-serien på Netflix.
I bøkene om Geralt fra Rivia skaper Sapkowski et fantasyunivers med utgangspunkt i østeuropeisk og slavisk mytologi. Geralt befinner seg på et udefinert kontinent i en fiktiv middelalder. Dette er en magisk, mystisk verden, som likevel drives av logikk og konsekvens. Illusjonene i denne verden skyldes ikke bare magi, men vel så mye mytene herskerne må skape om seg selv for å beholde makten. Volveren er monsterjeger og mutant, en som ikke har mulighet til å endre sin natur – resultatet av en genmodifisering som har gjort store inngrep både på hans kropp og sinn. Monstrene han møter, kan dermed leses som speilbilder av ham selv.
Volveren vandrer gjennom historier, motiver og sitater. Han selv er statisk og ubevegelig og dermed den som ofte bedømmer handlingen utenfra. Han er alltid på det kritiske stedet i historien – vendepunktet, der noe blir avgjort, avsluttes eller begynner. Han er både innenfor og utenfor samfunnet og prøver i likhet med mange av figurene han møter å finne sin plass i verden. En av de viktigste bifigurene er poeten og skalden Solai – Geralts trofaste følgesvenn og kommentator. Solais ballader blir til ved at handlingen formes og knas etter tekstens behov. Alt er en rekonstruksjon, eller nærmere bestemt en gjenfortelling.
Sapkowski betrakter fantasy som en nyere, oppdatert versjon av eventyrgenren, der man tar utgangspunkt i eventyrets ordnede verden, men spiller ut hendelsesforløpet slik at handlingen ender et sted som er nærmere virkeligheten. Eventyret blir en struktur som muliggjør en form for intertekstuell lek, ettersom leseren til en viss grad gjenkjenner det som blir fortalt og kan konsentrere seg om å finne kilden – hva er eventyret et forsøk på å forklare? Elementene forfatteren tar med seg er de han betrakter som mest interessante, urovekkende og sanne, og deretter stiller han spørsmålet: Hva kunne skjedd hvis man tok det sanne i et eventyr som utgangspunkt og rekonstruerte det under andre forutsetninger?
I Volver-serien leker Sapkowski seg med kjente sagn og eventyr, omskriver dem og sammenblander dem med allusjoner til historiske hendelser som er nærmere vår tid. For ham handler det om å sannsynliggjøre det usannsynlige – en gjenfortelling av mytene og legendene i et mer realistisk, moderne språk. Han parafraserer kjente eventyrstrukturer, blander sammen elementer fra ulike eventyr og bruker fragmenter om hverandre. Karakterene er ikke lenger todimensjonale, ingenting er entydig og det er større rom for tolkning. Resultatet blir mer realistiske, troverdige, mørkere historier der det gode ikke alltid vinner. Disse eventyrene har ikke en «løsning», verden kommer ikke tilbake til sin harmoni og stabilitet.
Sapkowski er en utmerket stilist som bruker atypiske konvensjoner for å fremstille hendelsene i bokserien. Narrativen er fragmentarisk, handlingen utvikler seg ikke lineært og hendelsene fortelles fra mange ulike perspektiver. Lesningen minner om et detektivarbeid der man legger brikke for brikke for gradvis å nærme seg sannheten, en evig leting etter den autentiske fortellingen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.