Andronikos 3 var keiser i Det bysantinske rike. Han tilhørte slekten Palaiologos og regjerte fra 1328 til 1341. Han var sønn av Mikael 9 Palaiologos og barnebarn av Andronikos 2 Palaiologos. Andronikos 3 ble utropt som medkeiser i 1313 og ble keiser i 1328. Hans regjeringstid var preget av krigene med sin farfar, men også av forsøk på revitalisering av riket.
Blant sine venner og tilhengere hadde Andronikos blant andre den senere keiseren Johannes 6 Katakuzenos, som utøvde stor innflytelse over hans politikk. Etter farens død i 1321 flyktet Andronikos fra Konstantinopel og begynte en borgerkrig mot sin bestefar. Den 24. mai 1328 trengte han inn i Konstantinopel og tvang sin bestefar til å abdisere. Hans enevelde innledet en tid med forsøk på revitalisering av riket. Andronikos 3 reformerte også rettsvesenet gjennom opprettelsen av en høyeste rettsinstans bestående av at panel av fire dommere, kalt Katholikoi kritai.
Andronikos var aktiv på slagmarken og i 1329 kjempet han mot osmanenes sultan Orhan i Bithynia, der han led nederlag. Han gjenerobret så Chios. Han tapte et slag mot bulgarerne ved Rhosokastron i 1331 og okkuperte Thessalia i 1333. Etter at Johannes Kantakuzenos hadde sørget for å bygge opp krigsflåten igjen foretok keiseren i 1335 en vellykket flåteekspedisjon til Lesbos og Phokaia, og besatte Epirus i 1337.
Andronikos fortsatte sin bestefars alliansepolitikk og giftet seg med Anne av Savoia. Som ledd i finansieringen av opptakten til den store borgerkrigen ble Annes kronjuveler pantsatt i Venezia mot 30000 dukater. Venetianerne nektet siden å levere dem ut igjen. Tyrkernes herredømme over Lilleasia begynte i denne perioden å bli viktig i realpolitikken, og allianser med flere tyrkiske herskere materialiserte seg som et ledd i den stadige kampen mot spesielt venetiansk og genovesisk herredømme i regionen.
Under keiserens presedens begynte en synode i Hagia Sofia i 1341 mot den religiøse avvikeren Barlaam, til fordel for Palamas Gregorios (Παλαμἂς Γρηγὸριος) om hesykasmens ortodoksi. Dette var et viktig spørsmål for fremtiden til den ortodokse kirken, men keiserens død samme år lot spørsmålet stå uløst.
Andronikos etterlot seg sin ni år gamle sønn Johannes 5 Palaiologos som arving. Deretter brøt det på nytt ut borgerkrig mellom vergene, med patriarken Johannes 14 Kalekas på den ene siden, og hærens overkommanderende, Johannes Kantakuzenos, på den andre siden.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.