Andrew Jackson var en amerikansk politiker for Det demokratiske partiet og USAs 7. president i 1829–1837.

Som general vant Jackson berømmelse under krigen mot Storbritannia i 1812–1815. Han beseiret seminole-indianerne i Florida i 1818, og var territoriets guvernør i 1821–1823.

Jacksons presidenttid betegnet et systemskifte i amerikansk politisk liv og en demokratisering av det amerikanske samfunn. Han innførte det såkalte spoils-systemet, som gjorde flertallet av statsembetene til belønning for politisk støtte, en politikk som har vært ført helt opp til tiden etter andre verdenskrig, om enn med sterkere og sterkere begrensning, i alle fall på det føderale nivå.

Jackson førte en bitter kamp mot øststatenes «pengemonopoler», bankene, noe som blant annet førte til nedleggelse av USAs nasjonalbank i 1836. Jackson var tilhenger av en sterk sentralmakt og motsatte seg enkeltstatenes krav om å kunne underkjenne kongressvedtak. Hans hensikt var likevel å beskytte «den lille mann» mot utnyttelse av kapitalkreftene og andre samfunnskrefter, inkludert offentlige myndigheter. En sterk føderal makt ble nødvendig for å beskytte borgernes frihet, ifølge Johnson og hans tilhengere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.