Andrew Jackson var en amerikansk politiker for Det demokratiske partiet og USAs 7. president i 1829–1837.

Som general vant Jackson berømmelse under krigen mot Storbritannia i 1812–1815. Han beseiret seminole-indianerne i Florida i 1818, og var territoriets guvernør i 1821–1823.

Jacksons presidenttid betegnet et systemskifte i amerikansk politisk liv og en demokratisering av det amerikanske samfunn. Han innførte det såkalte spoils-systemet, som gjorde flertallet av statsembetene til belønning for politisk støtte, en politikk som har vært ført helt opp til tiden etter andre verdenskrig, om enn med sterkere og sterkere begrensning, i alle fall på det føderale nivå.

Jackson førte en bitter kamp mot øststatenes «pengemonopoler», bankene, noe som blant annet førte til nedleggelse av USAs nasjonalbank i 1836. Jackson var tilhenger av en sterk sentralmakt og motsatte seg enkeltstatenes krav om å kunne underkjenne kongressvedtak. Hans hensikt var likevel å beskytte «den lille mann» mot utnyttelse av kapitalkreftene og andre samfunnskrefter, inkludert offentlige myndigheter. En sterk føderal makt ble nødvendig for å beskytte borgernes frihet, ifølge Johnson og hans tilhengere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.