Andrej Platonov

Faktaboks

Andrej Platonov
Andrej Platonovitsj Platonov
eg. Andrej Platonovitsj Klimentov
Uttale
platˈonov
Født
16. august 1899, Voronezj
Død
5. januar 1951, Moskva

Andrej Platonov var russisk forfatter og en av det tidlige 20. århundrets store språkkunstnere.

Platonov har skarpere enn noen annen sovjetforfatter vist hvordan bolsjevikenes døds- og voldsideologi reflekteres i språket. Hans «bærere av klassesannheten» uttrykker seg i en sjargong tatt rett ut av tidens aviser og propagandaskrifter. I sitt eksperiment i planmessig umenneskelighet tar de systematisk språket i bruk for å ødelegge folks sosiale samvittighet og omforme deres bevissthet.

Tidlige utgivelser

Platonov var soldat i Den røde armé, ble deretter vannkraftingeniør, og var som ung full av revolusjonær entusiasme. Hans første bok, Elektrifiseringen (Elektrifikatsija), utkom 1921, fulgt av diktsamlingen Himmelblått dyp (Golubaja glubina, 1922). Erfaringer fra fagforeningsvirksomhet og ingeniørarbeid gav ham et stort råstoff til diktningen.

Gjennombrudd og fordømmelse

Gjennombruddet kom med novellesamlingen Slusene ved Jepifan (Jepifanskie Sjljuzy, 1927), der tittelnovellen skildrer «overmenneskene» som øver vold på naturen i arrogant tro på sine egne kalkylers fortreffelighet. Skildringen er lagt til Peter den Stores tvangsreformer, men samtidsreferansene er lett gjenkjennelige. Influert av Nikolaj Fjodorovs filosofi betraktet Platonov inndelingen av menneskene i organisatorer og organiserte som menneskehetens største tragedie; lederne fører folket ut i enorme lidelser, og vil i sin tur innhentes av folkets rettferdige straffedom.

Revolusjonsentusiasmen var borte, og han forsvarte nå alle dem som i undertrykkelsen klarte å holde fast ved sin sunne fornuft. Satirene Byen Stad (Gorod gradov, 1927), Den tvilende Makar (Usomnivsjijsia Makar, 1929) og Til senere bruk (Vprok, 1931) ble angrepet fra partihold, og Platonov ble stemplet som «klassefiende».

Under den annen verdenskrig var han korrespondent ved fronten, og utgav flere fortellinger fra krigen. Avheroiseringen av krigshelten i Tilbakekomsten (Vozvrasjtsjenije, 1946) førte til ny fordømmelse, og han ble først rehabilitert med utgivelsen av Utvalgte verker i 1966.

Hovedverkene

Platonovs to hovedverker er Tsjevengur fra 1920-årene og Anleggsgrøften (Kotlovan) fra 1930-årene. Ingen av dem var kjent i Sovjetunionen før verkene hans begynte å utgis i store opplag fra slutten av 1980-årene.

I Tsjevengur fremstilles den triumferende sosialismen som en blanding av utopi og dødsdrift, der fremtidskommunismen resulterer i total død og tilintetgjørelse. Anleggsgrøften handler om kollektiviseringen, der kulakene utryddes i utopiens navn.

Oversettelser

På norsk foreligger romanene Anleggsgrøften (1997), Tsjevengur (2016) og et utvalg fortellinger, Mødre og sønner (1979).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg