Andrej Zjdanov var en sovjetisk politiker og statsmann. Han var medlem av Politbyrået i det russiske kommunistpartiet fra 1939 til sin død i 1948 og president i Sovjetunionen i 1946-1947.
Zjdanov ble medlem av RSDRP(b) i 1915. Han deltok aktivt under den russiske revolusjonen i 1917 og gjorde rask karriere i partiapparatet etter revolusjonen. Han ble etter hvert en av Stalins nærmeste menn. Vjatsjeslav Molotov forteller at nest etter Sergej Kirov var Zjdanov Stalins yndling. Det var da også Zjdanov som overtok stillingen som partisjef i Leningrad etter mordet på Kirov i desember 1934.
Under den andre verdenskrig ledet Zjdanov forsvaret av Leningrad under den tyske blokaden av byen. Zjdanovs innflytelse var størst i de nærmeste etterkrigsårene, og han ble av mange regnet som en sannsynlig etterfølger etter Stalin. Mest kjent er Zjdanov for sin innflytelse over kulturpolitikken. Han var en sterk tilhenger av sosialistisk realisme. I 1946 utgav han en rapport der han kritiserte diktene til poeten Anna Akmatova og de satiriske fortellingene til Mikhail Zosjtsjenko. Dette var starten på en bølge av kritikk mot «reaksjonær obskurantisme og svik i politikken og kunsten». Denne kampanjen ble knyttet til Zjdanovs navn – «zjdanovsjtsjina».
I 1947 ledet Zjdanov opprettelsen av Kominform, en organisasjon som hadde som oppgave å samordne de viktigste kommunistpartiene i Europa. I denne forbindelse lanserte han «Zjdanov-doktrinen» der han skilte mellom «den imperialistiske og antidemokratiske leir og den anti-imperialistiske og demokratiske leir». Dette var et motsvar til Truman-doktrinen som ble presentert tidligere samme år. Disse doktrinene la grunnlaget for den kalde krigens inndeling av verden i to leire.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.