Faktaboks

Andreas Schlüter
Uttale
schlˈüter
Født
1664, Hamburg?
Død
1714, St. Petersburg
Levetid - kommentar
omtrentlig fødselsår
Rytterstaue av Den store kurfyrste Fredrik Vilhelm
Arkitekten og billedhuggeren Andreas Schlüter regnes som den første betydelige mester innenfor senbarokken i Tyskland. Rytterstauen i støpt bronse ble avduket i 1703 i Borggården til Charlottenburg Slott i Berlin
Rytterstaue av Den store kurfyrste Fredrik Vilhelm
Av /Norbert Aepli.
Lisens: CC BY 2.0

Andreas Schlüter var en tysk billedhugger og arkitekt. Han regnes som den første betydelige mester innenfor senbarokken i Tyskland.

Schlüter bidro sterkt til å etablere Berlin som et viktig kunstnerisk senter for tysk barokk.

I verkene til Schlüter er det en dramatisk stil inspirert av Gian Lorenzo Bernini kombinert med et strammere og mer personlig preg.

Bakgrunn og virke

Det er lite kjent om Schlüters bakgrunn, men sannsynligvis fikk han utdannelse i Danzig. Han var aktiv i Warszawa i 1689–1693. Verkene hans hadde så høy kvalitet at kurfyrst Fredrik 3 inviterte ham til Berlin i 1694, der Schlüter fikk stillingen som hoffskulptør under Hohenzollern, tysk fyrstehus i Preussen. Det var i Berlin han utførte de viktigste verkene, både som billedhugger og arkitekt.

Han reiste til Italia i 1696 for å studere italienske mestere og antikkens kunst og arkitektur.

Skulptur

Anreas Schlüter: Prekestol i alabast, laget 1703. Marienkirche, Berlin
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Det viktigste blant Schlüters bevarte verk er Rytterstatuen av Den store kurfyrste Fredrik Vilhelm. Den ble avduket i 1703 og står nå i borggården til Charlottenburg Slott i Berlin. Han laget også en bronsestatue av kurfyrst Fredrik 3. (utropt til kong Fredrik 1. i 1701) i 1698. Statuen ble flyttet til Kaliningrad i 1802, men ødelagt under andre verdenskrig. På grunnlag av gipsavstøpninger laget på 1800-tallet ble det i 1972 støpt en bronsekopi som nå står foran inngangen til Charlottenburg Slott. Begge verkene viser tydelig inspirasjonen både fra Bernini og den franske hoffskulptøren Francois Girardon.

Som skulptør hadde Schlüter mange forskjellige oppdrag. Han utformet arkitektonisk dekor på egne bygninger og laget flere kongelige sarkofager (nå i Berliner Dom). I 1703 laget han en prekestol i alabast for Marienkirche i Berlin. Med to livaktige og elegante engler på hver side og et mangfold av detaljer har prekestolen en utsøkt kunstnerisk kvalitet. Også her er Berninis ånd sterkt tilstede.

Arkitektur

Andreas Schlüter: Steinrelieff av døende kriger laget ca. 1696-1706. Zeughaus (Deutsche Historische Museum) Berlin
.

Schlüter var arkitekt for mange store byggeprosjekter i Berlin mellom 1695 og 1706.

Berliner Stadtschloss

Hans viktigste oppgave var ombyggingen av det gamle Berliner Stadtschloss (Berlins byslott) til et anlegg i italiensk barokkstil.

Slottet ble sterkt skadet under andre verdenskrig, og til tross for store protester fra byens innbyggere bestemte ledelsen i DDR i 1950 at alle restene etter slottet skulle sprenges bort. På tomten ble det i 1971 reist et statlig prestisjebygg, «Palast der Republik». Bygningen inneholdt imidlertid store mengder asbest og i 2008 ble den revet, også denne gangen til store protester. I 2013 startet gjenreisingen av slottet og tre av Schlüters opprinnelige barokkfasader er rekonstruert. Bygningskomplekset inneholder «Humboldt Forum», et museum for verdens kulturarv i Berlin. Åpningen fant sted høsten 2020.

Zeughaus

Schlüter var med i gruppen av arkitekter bak Zeughaus (betyr tøyhus eller arsenal) i Berlin. Schlüters viktigste bidrag var den skulpturelle dekoren og særlig 22 relieffer av døende krigere som ses på veggene i den indre gården. De ble ikke ødelagt under andre verdenskrig og viser tydelig hans store evne til å skape et sterkt følelsesmessig uttrykk i sine skulpturer.

Zeughaus regnes for å være den ypperste barokke bygningen i byen og har siden 1990 vært tilholdssted for Deutsches Historisces Museum.

Müntzturm

Schlüters karriere som arkitekt tok slutt i 1706 da Mynt-tårnet (Münzturm), reist ved siden av Byslottet i Berlin, var i ferd med å bryte sammen og måtte rives. Årsaken var sannsynligvis sandholdig byggegrunn. Etter dette var han virksom bare som billedhugger.

I 1713 inviterte den russiske tsaren Peter den store Schlüter til St. Petersburg, men han døde der etter få måneder uten å ha fullført noen oppdrag.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Andreas Schlüter

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg