Andrea del Castagno var en italiensk maler av florentinsk skole. Sammen med Paolo Uccello og Domenico Veneziano var han ungrenessansens ledende gjennombruddskunstner.
Del Castagno fortsatte tradisjonene fra Masaccio i tilknytning til perspektivstudier og særlig Leon Battista Albertis kunstteorier. Hans største betydning ligger i utviklingen av den konsekvente perspektiviske romoppbygging, samtidig som han under inntrykk av Donatellos skulpturer gav sine figurer stor plastisk tyngde.
Hans første omtalte arbeid (1440) var fresker på Bargello i Firenze som fremstilte de hengte etter Anghiari-slaget (ødelagt), som etter tidens omtale må ha vært et ypperlig arbeid. Han arbeidet i Venezia, så igjen i Firenze, hvor hans viktigste arbeider finnes, deriblant de ni berømte kvinner og menn fra Villa Carducci (ca. 1450), som var del av en romutsmykning (nå nesten helt ødelagt) der anvendelsen av perspektivet skapte illusjon av sterkt plastiske veggflater. Dette var et av de første slike romeksperimenter som renessanse- og senere barokkunsten er så rik på.
Disse og andre av hans verker er samlet i Santa Apolloniaklostret. Her har han i 1445–1450 fremstilt scener av Kristi liv: Nattverden, Oppstandelsen og Gravleggingen, og det senest utførte Korsfestelsen. I domen i Firenze finnes ryttermaleriet av Nicola da Tolentino. En rekke fresker fra hans hånd er enten gått tapt eller finnes i redusert stand. Med sin kraftfulle figurkunst står han tidens billedhuggere nær. Den betydning hans kunst hadde for andre kunstnere er først blitt erkjent i senere år.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.