André Malraux, fransk forfatter, en av de mest tidstypiske i 1900-tallets franske litteratur. Han var aktiv revolusjonær i Indokina og Kina i 1920-årene, og deltok i den spanske borgerkrigen. Under den annen verdenskrig var han militær leder i motstandsbevegelsen, og informasjonsminister i de Gaulles provisoriske regjering nov. 1945–jan. 1946. Han var propagandasjef for gaullistpartiet RPF fra 1947 og regjeringsmedlem 1958–69.

Malraux' politiske utvikling, fra militant kommunist til konservativ og nasjonalist, må sees i lys av de aristokratiske trekk ved hans personlighet. Han la vekt på en heroisk livsholdning og handlingens verdi, men understreket også livets meningsløshet og hadde en usedvanlig sterk dødsbevissthet. Dette preger hans første romaner, Les Conquérants (1928) og La Voie royale (1930). La Condition humaine (1933, norsk overs. Menneskets lodd, 1934), om bolsjevikoppstanden i Shanghai 1927, regnes som et hovedverk i 1900-tallets europeiske romanlitteratur. For denne fikk han Goncourt-prisenL'Espoir (1937, norsk overs. Håpet, 1938) er tross sin løse komposisjon et av de betydeligste litterære dokumenter fra den spanske borgerkrigen og rommer noen av Malraux' ypperste skildringer. Hans siste rene roman var Les Noyers de l'Altenburg (1943), første del av en planlagt trilogi. Den ble beslaglagt av Gestapo.

I 1920-årene skrev Malraux essayer om europeisk kultur i krise, La Tentation de l'Occident (1926) og D'une jeunesse européenne (1927). Han utgav senere det kunstpsykologiske verket Psychologie de l'art (1947–50; utdrag overs. til norsk, Mennesket og kunsten, 1967) og det kunstfilosofiske arbeidet La Métamorphose des dieux (ufullendt, 1957). Etter en uproduktiv periode utgav han i 1967 første bind av sine erindringer, Antimémoires, en av de største franske boksuksesser etter krigen. Blant hans siste bøker kan nevnes Les Chênes qu'on abat (1971, norsk overs. Siste samtaler med de Gaulle, s.å.), erindringsbøkene Lazare (1974) og Hôtes de Passage (1975) samt den posthume L'Homme précaire et la littérature (1977), refleksjoner omkring europeisk diktning. I 1990-årene har interessen for Malraux vært meget stor i Frankrike.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.