Faktaboks

André Previn
Andreas Ludwig Priwin, André George Previn
Uttale
prˈevin
Født
6. april 1930, Berlin, Tyskland
Død
28. februar 2019, New York City
André Previn
André Previn, 2005
Av / Deutsche Grammophon.

André Previn var en tysk-amerikansk dirigent, pianist, komponist, arrangør og formidler, som arbeidet innenfor både det klassiske feltet, jazz og filmmusikk. Previn var sjefdirigent for en rekke betydelige symfoniorkestre, blant dem Oslo-Filharmonien fra 2002 til 2006.

Bakgrunn og læretid

André Previn ble født i Berlin i 1930. Familien var jødisk, og i 1939 flyktet de fra Nazi-Tyskland til USA. Previn vokste opp i Los Angeles og ble amerikansk statsborger i 1943.

Previn viste seg tidlig som et klavertalent, og opptrådte som pianist allerede i barneårene.

Filmmusikk

Som 16-åring fikk Previn kontrakt som pianist og arrangør for filmselskapet Metro-Goldwyn-Mayer i Hollywood. Han kom til å arbeide jevnlig for den amerikanske filmindustrien helt frem til midten av 1970-tallet.

I 1951–1952 tok han privattimer i direksjon hos Pierre Monteux. På 1950-tallet fikk Previn dirigent- og arrangøroppgaver ved innspillingen av store filmmusikaler, som Kiss Me Kate (1953), Kismet (1955) og Silk Stockings (1957). Han ble fire ganger Oscar-belønnet som arrangør, for filmene Gigi (1958), Porgy and Bess (1959), Irma la Douce (1963) og My Fair Lady (1964).

Previn skrev en memoarbok om sine tidlige år i Hollywood: No Minor Chords (1991).

Pianist

Som klassisk pianist spilte Previn inn klaververker og kammermusikk av komponister som Wolfgang Amadeus Mozart, Claude Debussy og Francis Poulenc.

Previns innsats som jazzpianist falt hovedsakelig i to perioder, 1945–1967 og 1989–2001. Han spilte hovedsakelig i trio, både i sin egen og sammen med andre kjente musikere. Blant hans samarbeidspartnere kan nevnes trompetisten Shorty Rogers og trommeslageren Shelly Manne. Han ga også konserter som solopianist og var jazzsolist med orkestre.

Som jazzpianist figurerer Previn på om lag 50 plateutgivelser, mange av dem basert på musikk fra musikaler og på sanger av amerikanske komponister. Han laget en rekke crossover-innspillinger med operasangere som Eileen Farrell, Leontyne Price og Kiri Te Kanawa.

Dirigent

André Previn
Previn dirigerer Oslo-Filharmonien i 2005
Av .

Previn var i 1967–1969 sjefdirigent for Houston Symphony Orchestra, hvor han overtok etter britiske John Barbirolli.

Han var i 1968–1979 kunstnerisk leder og sjefdirigent for London Symfoniorkester, og gjorde en rekke innspillinger med dette orkestret. Sammen laget de musikkprogrammet André Previn’s Music Night (1972–1979) på BBC.

Previn var i 1976–1984 sjefdirigent for Pittsburgh Symphony Orchestra, og i 1984–1989 kunstnerisk leder for Los Angelesfilharmonien. Han var i 1985–1986 kunstnerisk leder for Royal Philharmonic Orchestra i London og sjefdirigent for samme orkester i 1987–1992.

André Previn ble i 2002 sjefdirigent for Oslo-Filharmonien. Valget av ham som etterfølger til Mariss Jansons var kontroversielt, mest fordi han kom som en eldre og svært etablert figur og fordi han som utøver innenfor flere musikalske felter stod i kontrast til den klassiske dirigenttypen Jansons hadde vært. Previn ble avløst av Jukka-Pekka Saraste i 2006.

Komponist

I tillegg til filmmusikk skrev Previn flere verker i klassiske formater, blant annet Symphony for Strings (1962), en gitarkonsert (1971), en klaverkonsert (1985) og en cellosonate (1992).

Den jazz- og bluesinspirerte sangsyklusen Honey and Rue for sopran og orkester var et samarbeid med forfatteren Toni Morrison. Den ble skrevet for Kathleen Battle, som var solist ved uroppførelsen i Carnegie Hall i New York i 1992.

Previn skrev en fiolinkonsert for sin kone Anne-Sophie Mutter, hans nummer to etter en første konsert som er fra 1969, og den ble uroppført med henne som solist i Boston i 2002. Previns tredje fiolinkonsert (for fiolin og strykere) ble urfremført med Mutter og Trondheimsolistene i Trondheim i 2012.

Previn skrev to operaer, A Streetcar Named Desire etter det kjente skuespillet av Tennessee Williams, som ble uroppført i San Francisco i 1998 med Renée Fleming i hovedrollen, og Brief Encounter etter Noel Coward, som ble uroppført i Houston i 2009.

Familieforhold

André Previn var gift fem ganger, i sitt tredje ekteskap med skuespillerinnen Mia Farrow (1970–1979) og i sitt femte med den tyske fiolinisten Anne-Sophie Mutter (2002–2006).

Previns og Farrows adoptivdatter Soon-Yi Previn er fra 1997 gift med filmregissøren Woody Allen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg