Anders Sandøe Ørsted, dansk jurist og statsmann; bror av H. C. Ørsted. 1801 utnevnt til assessor i Hof- og Stadsretten og 1810 i Høyesterett. Gikk 1813 over til administrasjonen, fra 1825 som generalprokurør. Som embetsmann og politiker var han hele sitt liv det opplyste eneveldets tro tjener. I 1853 dannet han regjering, men måtte allerede året etter gå av, og levde sine siste år tilbaketrukket.

Varig betydning fikk han som juridisk forfatter. Han innledet frigjøringen fra den naturrettslige lære, idet han fremhevet rettens praktiske formål og nære sammenheng med de økonomiske og sosiale strømninger i tiden. Blir regnet som grunnleggeren av en virkelig juridisk vitenskap i Danmark. Hans betydning for Norge har vært nesten like stor. Hans hovedverk er Eunomia (4 bd., 1815–22), en samling juridiske og filosofiske avhandlinger, der særlig de strafferettslige avsnitt er av betydning. Ørsteds annet større verk er Haandbog over den danske og den norske Lovkyndighed (6 bd., 1822–35).

  • Goos, C. m.fl.: Anders Sandøe Ørsteds Betydning for den danske og norske Retsvidenskabs Udvikling, 1885-1906, 3 b., Finn boken
  • Tamm, Ditlev, red.: Anders Sandøe Ørsted, 1778-1978, 1980, isbn 87-574-2980-4, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.