Anatole France, fransk forfatter; påvirket av antikkens og opplysningstidens filosofi, en skeptiker i Voltaires og Renans ånd og en klar stilist med utstrakt viten.

Frances diktning er preget av ironi og medfølelse, vidd og skarp intelligens, ofte sensuelt betont, som i de historiske romanene Thaïs (1890, norsk overs. 1932) og La Rôtisserie de la reine Pédauque (1893, norsk overs. Vertshuset dronning Gåsefot, 1934). Hans protest mot tvang og urettferdighet slo ut i radikal politisk innsats (bl.a. var han en ivrig forsvarer av Dreyfus) og skarp sosial satire (Histoire contemporaine, 1897–1901). I 1918 hyllet han den russiske revolusjon og skrev i kommunistiske aviser. Selvbiografiske arbeider som Le Livre de mon ami (1885, norsk overs. 1922) gir poetiske bilder fra barndommens Paris. For øvrig kan nevnes biografien Vie de Jeanne d'Arc (1908), som viser hans anti-katolske holdning, romanen L'Île des pingouins (1908) og den historiske fortellingen Les Dieux ont soif (1912, norsk overs. Gudene tørster, 1957), med emne fra Den franske revolusjon.

France fikk Nobelprisen i litteratur 1921 og ble betraktet som en dikterhøvding i samtiden, men har fått liten innflytelse på utviklingen av fransk litteratur. Mange hevder at han var altfor bundet til sine litterære forbilder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.