Essayet Le dérèglement du monde (2009), på norsk Verden i ubalanse: når våre sivilisasjoner brytes ned, oversatt av Christine Amadou.

Pax forlag. Begrenset gjenbruk

Amin Maalouf, libanesisk franskspråklig forfatter og journalist. Han har røtter både i Midtøsten og i Europa, blant annet i Hellas. Maalouf kommer fra en katolsk familie og har arabisk som morsmål, og også forfatterskapet hans er preget av både europeisk og arabisk kultur. 

Maalouf arbeidet først som journalist i Libanon, men flyttet til Frankrike i 1976 på grunn av borgerkrigen i landet. Han har oppnådd stor anerkjennelse både for romanene sine og for essayer om politiske og kulturelle emner. I 2011 ble han, som den første forfatter fra Midtøsten, medlem av Det franske Akademi. Selv om Maalouf legger stor vekt på sin egen arabiske bakgrunn, understreker han sterkt Israels rettigheter. For dette er han blitt kritisert av forfattere og aviser både i Frankrike og i arabiske land. Særlig i 2016 var det i franske medier mye diskusjon omkring Maaloufs syn på motsetningene i Midtøsten. Da protesterte han særlig mot det han ser som manglende humanisme blant en del arabiske intellektuelle.

Maalouf er opptatt av møter og konflikter mellom kulturer, og hele forfatterskapet hans er en oppfordring til toleranse og dialog, både i Midtøsten og i verden for øvrig. I en bok som Korstogene sett fra arabernes side (1983, norsk oversettelse 1996), kritiserer han ulike former for ekstremisme ved å vise hvordan korstogene ødela kulturene i middelalderen. I Identitet som dreper (1996, norsk oversettelse 1999) er tanken at patriotiske og nasjonalistiske holdninger skaper ubalanse i et samfunn, og at det er sunt at mennesker med ulik etnisk og kulturell bakgrunn må leve sammen. I Verden i ubalanse (2009, norsk oversettelse 2010) frykter han at europeisk kultur vil kunne gå til grunne hvis Europa ikke holder fast ved prinsipper basert på demokrati og menneskeverd.

Maaloufs romaner behandler ofte historiske emner: Trilogien Leo Afrikaneren (1986, norsk oversettelse 1988), Samarkand (1988, norsk oversettelse 1993) og Lysets hager (1991, norsk oversettelse 1994) foregår i brytningen mellom middelalderen og nyere tid. Dette er også tilfelle med en av Maaloufs aller mest kjente bøker: Første århundre etter Beatrice (1992, norsk oversettelse 1997). Med Tanios-klippen (1993, norsk oversettelse 1995) vant han den prestisjefylte Goncourt-prisen. Han er en av de få vinnerne av denne prisen som ikke har fransk bakgrunn. 

I de første årene etter årtusenskiftet skrev ikke Maalouf romaner. De seneste romanene hans behandler emner fra samtiden og stundom situasjoner han selv har opplevd: I De Forvillede (2012, norsk oversettelse 2014) kommer hovedpersonen hjem til sitt fedreland etter lang tids fravær, og treffer igjen mennesker som er blitt fremmede både for ham og for seg selv. En bok som er mindre preget av politisk og sosialt engasjement, er Un fauteuil sur la Seine (2016, «En lenestol mot Seinen»). Her forteller han korte historier om de atten forfatterne som før ham har hatt stol nummer 29 i Det franske Akademi.

Amin Maalouf har skrevet librettoen til fire musikkverk for scenen komponert av finske Kaija Saariaho, som er en av vår tids mest markante kvinnelige komponister. Blant disse kan nevnes oratoriet La passion de Simone (2006, «Pasjonsspillet om Simone»), som er oppført under Festspillene i Bergen i 2017. Dette handler om den franske filosofen og mystikeren Simone Weil som døde under annen verdenskrig. Det nyeste samarbeidet mellom Saariaho og Maalouf er monodramaet Emilie (2010) som handler om Emilie du Châtelet, en viktig vitenskapskvinne fra den franske opplysningstiden.

Amin Maalouf er Libanons mest leste samtidsforfatter og en av de mest kjente franskspråklige forfatterne fra den arabiske verden. Han har mottatt  en rekke priser og er flere ganger blitt foreslått for Nobelprisen i litteratur. Maalouf er oversatt til over førti språk.

  • Léon l'Africain – om den reisende Leo Africanus (1986). – På norsk som Leo afrikaneren, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Tiden, 1988)
  • Samarcande – om Omar Khayyam og manuset til Rubayyat (1988). – På norsk som Samarkand, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 1993)
  • Les jardins de lumière – om religionsstifteren Mani (1991). – På norsk som Lysets hager, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 1994)
  • Le premier siècle après Béatrice (1992). – På norsk som Første århundre etter Béatrice, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 1997)
  • Le rocher de Tanios (1993). – På norsk som Tanios-klippen, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 1995)
  • Les échelles du Levant (1996). – På norsk som Havnene i Levanten, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 1998)
  • Le périple de Baldassare (2000). – På norsk som Baldassares rundreise, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 2001)
  • Les désorientés (2012). - På norsk som De forvillede, oversatt fra fransk av Christine Amadou (Pax, 2014).
  • Les croisades vues par les Arabes (1983). – På norsk som Korstogene sett fra arabernes side, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 1996)
  • Les identités meurtrières (1998). – På norsk som Identitet som dreper, oversatt fra fransk av Per E. Fosser. (Pax, 1999)
  • Bidrag i: Til Rushdie: arabiske og muslimske intellektuelle for ytringsfrihet. Cappelen, 1994
  • Origines (2004). – På norsk som Opphav, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 2006)
  • Le dérèglement du monde (2009). – På norsk som Verden i ubalanse: når våre sivilisasjoner brytes ned. Essay, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 2010)
  • L’Amour de loin (2001, musikk: Kaija Saariaho, skrevet omkring 2000 til Salzburg-festivalen
  • Adriana Mater (2004), musikk: Kaija Saariah
  • La Passion de Simone, (2006) , musikk: Kaija Saariaho
  • Emilie (2010), musikk: Kaija Saariaho.
  • Amadou, Christine: «Vi er ikke dømt til å slåss: intervju med Amin Maalouf», i: Kontrast, nr 1, 1987

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.