Alstadsteinen er en norsk runestein fra slutten av 900-tallet, med rik ornamentering i såkalt Ringeriksstil. Runesteinen står i Universitetet i Oslos oldsaksamling, hvor den ble flyttet etter å ha stått på gården Alstad på Østre Toten.

Innskriften, som ikke er sikkert tydet, forteller at en Jorunn reiste steinen etter sin mann, og at hun førte steinen utenfra Ringerike, fra Ulvøy i Steinsfjorden.

Omkring 100 år senere er en ny innskrift tilføyd på steinen. Den yngre innskriften er en minneinnskrift over en Torald, reist av hans far Engle. Innskriften forteller at Torald døde i Vitaholm, mellom Vitaholm og Gardar.

Selve steinen er i rød sandstein. Den røde ringerikssandsteinen er benyttet til flere runesteiner i de vestlige deler av Opplandene på 1000- og 1100-tallet. De norske bildesteinene i ringeriksstil fra denne perioden, finnes bare i dette området, ikke i landet for øvrig. De nærmeste parallellene finnes på svensk område. Med ett unntak er alle de opplandske steinene utført i ringerikesandstein. Bergarten er typisk for deler av Ringerike, spesielt i Hole kommune, men forekommer også enkelte andre steder innenfor det geologiske Oslofeltet.

Det er en utbredt oppfatning at bildefremstillingen på Alstadsteinen viser en jaktscene, selv om det også har vært foreslått at det faktisk dreier seg om et motiv fra sagnkretsen om Sigurd Fåvnesbane. Figurene finnes på den ene bredsiden av steinen, og man kjenner greit igjen hester, ryttere og hunder. Øverst troner en stor fugl, tydeligvis en rovfugl i flukt. Fuglen, vel en falk eller en hauk, er svært lik fuglefremstillinger, først og fremst på metallgjenstander, fra samme periode.

Det er en lang tradisjon innenfor arkeologien for å tolke disse andre fuglene, som har en nokså klar østlig utbredelse, som heraldiske symboler (våpenskjold). Den tyske forskeren Peter Paulsen knytter falkesymbolet spesielt til det herskende Rurik-dynastiet i Russland, og i noen grad også til de skandinaviske væringene i Bysants.

Man kan diskutere i hvilke politiske miljøer dette fuglesymbolet hørte hjemme – og det kan ha vært flere – men både den fremtredende plasseringen og utformingen av fuglen på Alstadsteinen gjør at en heraldisk tolkning kan ha mye for seg også i dette tilfellet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.