Alsace-Lorraine (historie)

Den fransk-tyske krig i 1870-1871 endte med seier til Tyskland. Ved freden i Frankfurt i mai 1871 avstod Frankrike Alsace-Lorraine til Tyskland. Etter en statistikk fra 1878 var det i Alsace cirka 4 prosent fransktalende, i Lorraine 53 prosent, i alt cirka 200 000. Folkets flertall følte seg bundet til Frankrike, og både deputerte til den franske nasjonalforsamling i Bordeaux i 1871 og de deputerte til den tyske riksdag i 1874 protesterte mot anneksjonen.

I 1871 ble de erobrede distriktene slått sammen til rikslandet Elsass-Lothringen, som foreløpig ble styrt av en overpresident direkte under keiseren. I 1874 ble riksforfatningen gjort gjeldende, og landet fikk anledning til å velge representanter til riksdagen. Det ble opprettet et valgt landsutvalg med rådgivende og (fra 1877) i visse lokale saker besluttende myndighet. I 1879 ble det oppnevnt en riksstattholder som ved «diktaturparagrafen» beholdt den avgjørende myndighet.

Tyskland arbeidet planmessig for å germanisere landet. Det ble innført passtvang, tysk rettsspråk, tysk lovgivning og tysk skole, og det tyske universitet i Strasbourg ble et sentrum for tysk kultur. Tallrike tyskere ble ansatt i administrasjonen, og det ble anbrakt troppeavdelinger fra andre landsdeler i garnisonsbyene.

Den raske utviklingen av industrien og gruvedriften styrket det tyske elementet i Lorraine, og i Alsace oppstod en klerikal retning som stod det tyske sentrum nær og forlangte utvidet selvstyre innenfor det tyske rike. I 1902 ble «diktaturparagrafen» opphevet, og i 1911 ble det innført en landdag med større myndighet enn landsutvalget, og landet ble representert i forbundsrådet. Forholdet mellom folket og myndighetene var imidlertid stadig spent.

Under første verdenskrig hersket det militærdiktatur i Alsace-Lorraine, og rundt 30 000 vernepliktige rømte til Frankrike. I overensstemmelse med bestemmelsene for våpenstillstanden rykket de franske troppene inn i Alsace-Lorraine i november 1918, og ved freden i Versailles i juni 1919 avstod Tyskland hele Alsace-Lorraine til Frankrike.

Alsace-Lorraine ble delt i tre departementer: Haut-Rhin, Bas-Rhin, Moselle. Disse departementene fikk visse særrettigheter, blant annet beholdt kirken både støtte av staten og en stor innflytelse på undervisningen. Samtidig ble det imidlertid arbeidet med å styrke sentraladministrasjonens og de fransktalendes stilling. Når det gjelder språket, påla de franske myndighetene bruken av fransk i alle departementene og spesielt i utdanning.

Etter tyskernes okkupasjon i 1940, under andre verdenskrig, ble området ikke formelt annektert, men administrativt løst fra Frankrike. Alsace ble forvaltningsmessig lagt inn under Baden, og Lorraine under Saarpfalz. Skolespråket ble tysk. Utskrivning til tysk krigstjeneste var omfattende.

Etter de alliertes erobring i 1944–1945 ble Alsace og Lorraine igjen tilsluttet Frankrike. Den fransk-tyske tospråkligheten ble opprettholdt i administrative formuleringer og på valgplakatene. Den tospråklige pressen ble også tolerert samtidig som undervisningen igjen utelukkende ble holdt på fransk.

• Alsaces historie
• Lorraines historie
• Frankrikes historie
• Tysklands historie