Ved freden i Frankfurt i mai 1871 avstod Frankrike de ovennevnte områdene til Tyskland. Etter en statistikk fra 1878 var det i Alsace ca. 4 % fransktalende, i Lorraine 53 %, i alt ca. 200 000. Folkets flertall følte seg bundet til Frankrike, og både deputerte til den franske nasjonalforsamling i Bordeaux i 1871 og de deputerte til den tyske riksdag i 1874 protesterte mot anneksjonen.

I 1871 ble de erobrede distrikter slått sammen til rikslandet Elsass-Lothringen, som foreløpig ble styrt av en overpresident direkte under keiseren, i 1874 ble riksforfatningen gjort gjeldende, og landet fikk anledning til å velge representanter til riksdagen. Det ble opprettet et valgt landsutvalg med rådgivende og (fra 1877) i visse lokale saker besluttende myndighet. I 1879 ble det oppnevnt en riksstattholder som ved «diktaturparagrafen» beholdt den avgjørende myndighet. Tyskland arbeidet planmessig for å germanisere landet. Det ble innført passtvang, tysk rettsspråk, tysk lovgivning og tysk skole, og det tyske universitet i Strasbourg ble et sentrum for tysk kultur. Tallrike tyskere ble ansatt i administrasjonen, og det ble anbrakt troppeavdelinger fra andre landsdeler i garnisonsbyene.

Den raske utvikling av industrien og gruvedriften styrket det tyske element i Lorraine, og i Alsace oppstod en klerikal retning som stod det tyske sentrum nær og forlangte utvidet selvstyre innenfor det tyske rike. I 1902 ble «diktaturparagrafen» opphevet, og i 1911 ble det innført en landdag med større myndighet enn landsutvalget, og landet ble representert i forbundsrådet. Forholdet mellom folket og myndighetene var imidlertid stadig spent.

Under den første verdenskrig hersket det militærdiktatur i Alsace-Lorraine, og ca. 30 000 vernepliktige rømte til Frankrike. I overensstemmelse med bestemmelsene for våpenstillstanden rykket de franske tropper inn i Alsace-Lorraine i november 1918, og ved freden i Versailles i juni 1919 avstod Tyskland hele Alsace-Lorraine til Frankrike. Alsace-Lorraine ble delt i tre departementer: Haut-Rhin, Bas-Rhin, Moselle. Disse departementer fikk visse særrettigheter, bl.a. beholdt kirken både støtte av staten og en stor innflytelse på undervisningen. Samtidig ble det imidlertid arbeidet med å styrke sentraladministrasjonens og de fransktalendes stilling.

Etter tyskernes besettelse i 1940 ble området ikke formelt annektert, men administrativt løst fra Frankrike. Alsace ble forvaltningsmessig lagt inn under Baden, og Lorraine under Saarpfalz. Skolespråket ble tysk. Utskrivning til tysk krigstjeneste var omfattende. Etter de alliertes erobring 1944–45 ble Alsace og Lorraine igjen tilsluttet Frankrike.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.