Alsace var før Caesars tid bebodd av keltiske stammer, isprengt noen gotogermanske elementer. Alsace ble erobret av Caesar år 58 f.Kr. etter seieren over Ariovist. På 300-tallet e.Kr. ble området oversvømmet av fremtrengende alemanner. De alemanner som var blitt igjen på høyre Rhinbredd, kalte sine frender på venstre bredd alisazas, de som bor i et annet land, og landet selv Alisaza, derav navnet Alsace. Ved Chlodvigs seier over alemannerne 496 kom Alsace under frankisk herredømme. Ved Verdun-forliket 843 kom det til Lothars rike, ved Meissen-forliket 870 til Ludvig den tyskes rike (Tyskland). I de følgende år var de statsrettslige forhold meget usikre; landet fikk tysk kultur, men forbindelsen med riket var alltid meget løs.

I trettiårskrigen ble det meste av landet erobret av Bernhard av Weimar, og ved den westfalske fred 1648 kom Alsace til Frankrike. Biskopen i Strasbourg, hertugen av Württemberg og riksridderskapet vedble imidlertid å stå under det tyske rike, inntil Ludvig 14 i kraft av reunionskamrenes kjennelse også fikk disse under den franske krone (Strasbourg 1681). Alsace ble ikke fullstendig innlemmet i Frankrike, bl.a. ikke tollmessig, så det vedble å være livlig handelsforbindelse med Tyskland, inntil den franske revolusjon medførte en fullstendig politisk sammensmeltning og gjennom felles ideer knyttet Alsace til fransk ånd. Denne politikk fortsatte under Napoleon, og landet gjennomgikk på 1800-tallet en rask økonomisk og industriell utvikling, under beskyttelse av det franske tollsystem. Jfr. Alsace-Lorraine.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.