Alphonse de Lamartine

Gyldendal Norsk Forlag. begrenset

Alphonse de Lamartine, fransk lyriker og politiker. Som medlem av deputertkammeret fra 1833 hevdet han liberale standpunkter, og han var utenriksminister i den provisoriske regjeringen 1848–51. I 1848 var han også presidentkandidat, men nådde ikke opp.

Lamartine er særlig kjent for diktsamlingene Méditations poétiques (1820), Nouvelles méditations (1823) og Harmonies poétiques et religieuses (1830) og de episke diktene Jocelyn (1836) og La Chute d'un ange (1838). Han betraktet i perioder sin egen diktning som en bibeskjeftigelse av liten verdi, men han regnes som en av de mest typiske representantene for fransk romantikk. Grunnstemningen i hans lyrikk er elegisk og preget av en ubestemt religiøsitet med innslag av både kristendom og panteisme. Etter hvert ble han opptatt av evangelienes sosiale budskap, noe som påvirket hans politiske holdninger.

Lamartine gikk langt i å skildre sitt eget jeg; noen dikt kan virke sentimentale, men andre er gjennomtrengt av en ekte og gripende stemning. Hans naturskildringer er ofte idylliserende, men hører likevel til de mest levende i samtidens franske litteratur. Han skrev også reiseskildringer og historiske verker, bl.a. Histoire des Girondins (1847), en analyse av den franske revolusjon som fikk betydning for revolusjonen i 1848.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.