Alois Alzheimer

Alois Alzheimer studerte medisin i Berlin og Tübingen, og tok sin eksamen i 1888 etter studier hos anatomen Rudolf Albert von Kölliker (1817–1905) i Würzburg. I de påfølgende årene, frem til 1895, var Alzheimer assistentlege ved den psykiatriske klinikken i Frankfurt am Main, siden som overlege til 1902. Deretter arbeidet han i München, hvor han tok sin doktorgrad i 1904 på et nevrohistologisk arbeid (Histologische Studien zur Differentialdiagnose der progressiven Paralyse). Her ble han professor og sjef for klinikkens anatomiske laboratorium frem til 1912. Deretter fikk han tilbud om en direktørstilling ved en klinikk i Breslau, hvor han ble frem til sin plutselige død (av endokarditt) i 1915.

Alzheimer er i ettertiden kjent for sine studier av hjernebarkens patologi ved demens, en retning han kom til å interessere seg for sammen med kollegene Franz Nissl (1860–1919) og Emil Kraepelin (1856–1926). Sistnevnte ble Alzheimers mentor i Frankfurt, og overtalte ham til å følge ham til München.

Allerede i 1901, mens han ennå arbeidet i Frankfurt, kom Alzheimer til å interessere seg for tilstanden og utviklingen hos en 51-årig kvinnelig pasient, Auguste Deter (1850–1906). På tross av sin alder fremviste hun allerede tegn på begynnende demens med sviktende korttids-hukommelse. Hennes egen kommentar om tilstanden – «Jeg har mistet meg selv!» – er svært kjent. Da hun døde i 1906 fikk Alzheimer utført nevrohistologiske undersøkelser av hjernen hennes, og oppdaget anomalier som amyloide plakk og nevrofibrillære floker.

Under en kongress for psykiatere i Tübingen 3. november 1906 fremla Alzheimer sine funn, men foredraget ble møtt med likegyldighet, uten at et eneste faglig spørsmål ble stilt. Han skrev siden en artikkel om tilstanden, men det var først i 1910 – etter at hans venn og kollega Emil Kraepelin beskrev «presenil demens» i sin lærebok i psykiatri og kalte den «Alzheimers sykdom» – at tilstanden fikk det navnet den siden har vært internasjonalt kjent under.

• Alzheimers sykdom
• histologiske fargemetoder
• psykiatri
• demens