Allan Johansson, født i Oslo, norsk komponist og pianist. En av de komponister som skrever en god del musikk, men bare er kjent for en komposisjon.

Født på Grünerløkka av svenske foreldre. Faren var hentet til Nationaltheatret som dekorasjonsmaler og familien med 6 barn flyttet med. De flyttet flere ganger i sentrum og Allan gikk på skole på Ruseløkka, men han likte bedre å sparke fotball enn å gjøre lekser. Og det samme skjedde med spilleleksene for den vordende 6årige pianist. Han viste et tydelig talent, men ingen arbeidssomhet. Imidlertid, han lå snart langt foran sine jevnaldrende og da han gikk ut folkeskolen, var pianospill en del av det daglige liv. Han kunne sitte og fabulere ved pianoet, spille dagens schlagere etter gehør og komme opp med nye melodier som ingen hadde hørt før.

På teateret sørget far for at han fikk små barneroller. Han var trollunge (Peer Gynt), smådjevel (Orfeus i Underverden) og klovn (Cornevilles Klokker.) En mulighet til å opptre med musikk (torader) i en forestilling, gjrde at han skjønte aT han likte bedre å stå på scenen å musisere enn å vøre skuespiller.Lite var det å tjene på det også. Han avsluttet sin skuespillerkarriere og ofret seg mer for musikken. Han tok timer i komposisjon og harmonilære, men må sies å være for det meste selvlært.

I 1917 overvar han Holmenkollrennet og ble mektig imponert over de friske karene som hoppet så langt, - det burde vært noe fengende musikk til hele arrangementet. Han noterte ned noen ideer, gikk hjem og skrev ut Holmenkollmarsjen på 3-4 timer. Men ingen forlegger ville ha den, - komponisten var jo bare 17-18 år og helt ukjent. En dansk forlegger ble redningen og Holmenkollmarsjen ble utgitt for piano på Skandinavisk Musikforlag i København. Marsjen kom ut med bilde av Kronprins Olav som selv var en dyktig skihopper og hoppet i bakken noen år senere (1922 og -23).

Snart ble marsjen fremført både her og der, spilt på kafeer og i de tusen hjem. Og det ble penger av det. Allan hadde ellers inntekt fra pianospill på restauranter og kafeer og på 20-tallet ble det også spill på kino. Han eide også, sammen med noen venner, flere kinoer i en periode. Her var han både maskinist og pianist. Men et skikkelig yrke, burde han ha, og han begynte i typograflære hos Grøndahl.

Marsjen hans og en annen komposisjon, Magica, ble snart utgitt på plate og ble spilt inn både i Tyskland og London. Imens fortsatte Allan med spill på utestedene og levde et hektisk liv. Dette var i ragtime-tiden og hans fulgte opp med å skrive flere (Charlie Chaplin og Canada) samtidig som han skrev musikken til en film Cafe X. Allan var også den første til å spille egen komposisjon på radio i direkte sending. Selvfølgelig Holmenkollmarsjen, og det foregikk på begynnelsen av 1920tallet fra studioet i Telegrafbygningen i Oslo.

Nå var det lettere å få ut nye komposisjoner, han solgte bra og det var alltid noe som trang en marsj. Porat-marsj til bokseren Otto von Porat, Inntogs-marsj til Kronprinsesse Märtha, Colisseum-marsj til det nye, flotte kinobygget i 1928 og Divisjonsmarsj til sjefen på Akershus Festning mens Kong Haakon fikk sin Alt for Norge, forresten den som spilles mest i tillegg til Holmenkollmarsjen. Også de andre kongelige fikk komposisjoner tilegnet seg, - en gavotte til Dronning Maud, valser til Astrid og Ragnhild og Harald fikk en honnørmarsj. Noen av notene har blitt borte, en hel koffert forsvant under en turne nordover, og han var ikke flink til å ta vare på sine manuskripter heller.

Allan dro på turne langs hele Norge sammen med trekkspillere, skuespilere og hva det ellers måtte være. Han spilte og akkompagnerte og brukte fritiden til å komponere. Flying Girls-marsj, Guttemarsj (til guttekorpsene) Festmarsj (til Amerikalinjen) han spilte på amerikabåten og turnerte med Arnardo.

Han skrev Travermarsj til Travselskapet og en av hans største schlagere var Hvor skal vi ta det fra? skrevet og sunget under krigen med en dristig tekst. Mye av krigstiden ble han brukt som kurèr til Sverige, han turnerte, underholdt soldatene og han spilte i Folkparkene. Etter krigen flyttet han til Sverige og bodde der resten av sitt liv.

Da han var i 60årene, ble han plaget av leddgikt og ga opp spillingen, da hadde han underholdt ved pianoet i 50 år.

Av større komposisjoner kan nevnes en Konsertfantasi, Wagneriana, men det er for marsjene han vil bli husket.

Engvig, Olaf T.: Oslo-gutten som ble Norges marsj-konge.St. Hallvard nr 1 1999.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.