Allan C. Wilson, newzealandsk/amerikansk biolog og en av pionerene i bruken av molekylære metoder for å teste evolusjonære hypoteser. Wilson var blant de første til å føre bevis for at alle moderne mennesker stammer relativt nylig fra Afrika.  

Wilsons var skolert biokjemiker og viste på 60-tallet at forskjeller i proteiner mellom arter kunne brukes til å teste hypoteser om evolusjonært slektskap. Dette var banebrytende forskning ettersom evolusjonsbiologer tidligere kun hadde kunnet studere forskjeller i morfologiske strukturer for å konstruere hypoteser som hvilke arter som var nærmest i slekt med hverandre.

Wilson hevdet videre at en del proteiner utviklet seg i et mer eller mindre fast tempo. Antallet forskjeller i proteiner mellom arter kunne derfor si noe om tidspunktet for når artene splittet lag. Før Wilson var den rådende oppfatningen at den evolusjonære splitten mellom mennesket og våre nærmeste evolusjonære slektninger var titals millioner dyp. Basert på sin forskning foreslo derimot Wilson at den evolusjonære menneskelinjen splittet lag fra sjimpansen og gorillaen for kun rundt 4 millioner år tilbake. 

I dag mener forskerne at den evolusjonære splitten mellom mennesket og vår nærmeste evolusjonære slektning (sjimpansen) er rundt 7-8 millioner år gammel. 

Wilson var også blant de første som benyttet forskjeller i arvestoffet som verktøy til å teste evolusjonære hypoteser. Wilson og hans forskergruppe studerte blant annet endringer i genermitokondriet. Et av de mest kjente studiene til Wilson gikk ut på å sammenlikne variasjon i mitokondrie-DNA fra ulike mennesker.

Resultatene fra dette studiet viste tydelig at det var størst genetisk variasjon mellom mennesker i Afrika, noe som fikk Wilson og hans kollegaer til på foreslå hypotesen om den mitokondrielle Eva. Denne hypotesen hevder alle mennesker stammer fra en felles urmor, som levde i Afrika for noen hundre tusen år tilbake. 

Den mitokondrielle Eva-hypotesen var i begynnelsen ansett som svært kontroversiell ettersom mange forskere var overbevist om at det moderne menneske hadde utviklet seg fra forskjellige stamformer over mange millioner år.

At alle moderne mennesker har en relativt nylig felles avstamming fra Afrika er i dag den rådende oppfatningen. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.