Faktaboks

Allan Simonsen
Født
15. desember 1952, Velje
Allan Simonsen, cirka 1976
Allan Simonsen, cirka 1976
Av /𝒲.

Allan Simonsen er en tidligere fotballspiller fra Danmark, som spilte for blant annet Barcelona, Borussia Mönchengladbach og Charlton. Senere har han trent Velje, Færøyene og Luxembourg.

Han spilte 55 landskamper for Danmark og scoret 20 mål i perioden 1972-1986. Simonsen spilte både i OL i 1972, EM i 1984 og VM i 1986. Simonsen er den eneste fotballspilleren til å ha scoret i en Champions League-, UEFA Cup- og cupvinnercupfinale.

Karriere i klubbfotball

Simonsen startet å spille fotball i barndomsklubben Velje som ung. Han debuterte for Velje BK (VB) i 1971, som 19-åring, og vant den danske serien i både 1971 og 1972, samt cupen i 1972. Etter at han scoret tre mål på seks kamper under sommer-OL i 1972 for det danske landslaget, ble han solgt til de regjerende tyske seriemesterne Borussia Mönchengladbach.

Simonsen slet de to første sesongene i den tyske klubben, og fikk bare 17 kamper og scoret to mål. Likevel var han en del av laget som vant den tyske cupen i 1973. Først foran 1974/75-sesongen fikk han fast plass på laget. Den sesongen scoret han 18 mål på 34 kamper og var delaktig i at Gladbach vant serien. I UEFA-cupen var tallene enda mer imponerende – ti mål på 12 kamper sørget for at Gladbach vant finalen 5-1 over Twente, der Simonsen scoret to mål.

Også sesongen etter ble det seriegull. Da scoret Simonsen 16 mål på 34 kamper. Det året spilte også klubben i europacupen (nå kalt Champions League), og da noterte dansken seg for fire mål på seks kamper. Gladbach røk ut for Real Madrid på bortemålsregelen.

Året 1977 var Simonsens beste i hans karriere. Han vant igjen bundesligaen med Gladbach, og scoret 12 mål på 34 kamper. I europacupen var han en delaktig del av laget som tok seg til finale mot Liverpool. Simonsen scoret 1-1-målet, men Liverpool vant til slutt 3-1. Han fikk prisen for årets spiller i Europa, og ble med det den første spilleren fra Danmark til å vinne utmerkelsen. Han vant foran stjernene Kevin Keegan og Michel Platini.

Simonsen fortsatte å score for Gladbach, både i hjemlig liga og i Europa. Han scoret åtte mål på åtte kamper i UEFA-cupen i 1978/79, en turnering tyskerne vant etter 2-1 over Røde Stjerne i finalen. Også da scoret Simonsen. Sommeren 1979 ble han klar for Barcelona.

Simonsen hadde tre gode sesonger i den spanske storklubben. I sin første sesong scoret han ti mål på 32 kamper da Barcelona ble nummer fire. Hans høydepunkt som Barcelona-spiller kom i cupvinnercupfinalen i 1982 da han scoret det avgjørende målet i 2-1-seieren over Standard Liege. Han klarte aldri å lede Barcelona til en La Liga-triumf i løpet av årene han var der. Det nærmeste de kom var en 2.-plass i 1981/1982, da Simonsen scoret ti mål.

Spanske lag kunne bare ha to utlendinger i startelleveren på den tiden. Og da Diego Maradona ble hentet til Barcelona i 1982, samtidig som klubben hadde den tyske stjernen Bernd Schuster, tok Simonsen det personlig og ønsket at klubben skulle terminere kontrakten hans. Like etter ble han klar for Charlton, som på den tiden lå på nivå to i England. Årsaken var at han ønsket ro rundt seg selv, og han skal også ha takket nei til Real Madrid og Tottenham.

Det ble ni mål på 16 kamper over en periode på tre måneder før Charlton måtte frigi dansken som følge av at de hadde problemer med å betale lønninger til Simonsen. Derfor avsluttet han karrieren i klubben han startet i, nemlig Velje. Han la opp som fotballspiller som 37-åring, i 1989.

Karriere på landslaget

For landslaget ble det 20 mål på 55 kamper. Han debuterte med to mål mot Island. Simonsen scoret et av de viktigste målene i dansk historie da han i 1983 scoret det eneste målet mot England i EM-kvalifiseringen til EM i 1984. Seieren gjorde at landet kvalifiserte seg til sitt første mesterskap siden OL i 1972, der Simonsen scoret tre mål. Under EM i 1984 brakk han leggen i Danmarks første kamp mot Frankrike, men selv uten Simonsen tok Danmark seg til en imponerende semifinale.

Karriere som trener

Etter at han ga seg som fotballspiller, tok han over Velje. Da han var trener rykket Velje ned til 1. divisjon. Fra 1994 til 2001 var han trener for det færøyske landslaget, mens han fra 2002 til 2004 ledet Luxemburg. Med Færøyene ble det åtte seirer, sju uavgjorte og 37 tap, mens det med Luxemburg ble 27 kamper, null seirer, fire uavgjorte og 23 tap.

Meritter

  • Med Velje: seriegull (1971, 1972, 1984), cupgull (1972)
  • Med Borussia Mönchengladbach: Bundesliga (1974/1975, 1975/1976, 1976/1977), cupgull (1972/1973), supercupgull (1977), UEFA Cup-seier (1974/1975, 1978/1979)
  • Med Barcelona: UEFA Supercup-seier (1981/1982), Copa del Rey-gull (1980/1981)
  • Med Danmark: bronse i EM (1984)
  • Individuelt: Gullballen (1977)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg