Siden selvstendigheten 1962 har Algerie vært en presidentstyrt republikk. Grunnloven ble vedtatt i en folkeavstemning 1996. Etter denne er islam statsreligion, og arabisk og berbisk identitet er de grunnleggende komponenter i den algeriske befolkning, men ingen politiske partier kan bygges på en etnisk, språklig, religiøs eller regional plattform. Grunnlovens bestemmelser er ment å skulle hindre det som var i ferd med å skje i 1991, da islamistene vant valget (som deretter ble annullert). Siden 1991 har politisk spenning og vold dominert algerisk politikk.

Inntil 1989 var den nasjonale frigjøringsfront FLN (Front de Liberation Nationale) det statsbærende og eneste tillatte parti. Da en sorts flerpartistystem ble innført og islamistene vant valget i desember 1991 meget klart, satte de gamle makthavere demokratiet til side. Deretter ble Algerie i nesten 10 år styrt av et øverste sikkerhetsråd og under dette et høyeste statsråd og en regjering utnevnt av statsrådet. Det første presidentvalget etter den nye forfatningen ble avholdt 1999, der alle motkandidatene til president Bouteflika etter hvert trakk seg.

Presidenten velges etter forfatningen i direkte valg for fem år, med mulighet for gjenvalg én gang. Presidenten utnevner statsministeren og har også ansvaret for utenrikspolitikken. Parlamentet har to kamre. Den lovgivende nasjonalforsamlingen har 389 medlemmer som velges i allmenne valg for fem år. Nasjonsrådet har 144 medlemmer og sitter i seks år; halvparten velges hvert tredje år. I nasjonsrådet sitter 96 representanter for distriktene og 48 medlemmer utnevnt av presidenten. Ved valget 2007 fikk FLN 199 av de 136 mandatene i nasjonalforsamlingen.

Administrativt er Algerie inndelt i 48 departementer (wilayat), som igjen er inndelt i kommuner. Hver av disse enhetene har etter forfatningen en valgt forsamling.

Forfatningen inneholder rettsstatlige prinsipper, men samtidig har den en bestemmelse om at det skal være en høyeste magistraturrett med presidenten som formann og justisministeren som viseformann. Det finnes også en høyeste riksrett, som kan dømme presidenten i saker som gjelder høyforræderi. Lovgivningen bygger dels på franske forbilder, dels på islamsk lov.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.