Algerie er siden selvstendigheten i 1962 en presidentstyrt republikk. Landets siste grunnlov ble vedtatt i en folkeavstemning 1. november 2020 etter lang tid med fredelige demonstrasjoner gjennom et folkeopprør kalt Hirak. Grunnloven stadfester islam som statsreligion og arabisk og berbisk (amazigh) identitet er de grunnleggende komponentene i den algeriske befolkningen. Ingen politiske partier kan bygges på en etnisk, språklig, religiøs eller regional plattform. Sammenlignet med landets tidligere grunnlov (fra 1989, gjeninnført i 1996) begrenser 2020-grunnloven presidentens mandatperioder til to, og parlamentet har fått økt makt. I et forsøk på å øke landets rettssikkerhet ble også domstolssystemet endret i november 2021 som følge av grunnlovsendringen.
Algeries politiske system
Stemmer telles i et valglokale i Algier under lokalvalgene i november 2021.
Historie
Inntil 1989 var den nasjonale frigjøringsfront FLN ( Front de Liberation Nationale ) det statsbærende og eneste tillatte partiet. Da et slags flerpartisystem ble innført og islamistene vant valget i desember 1991, satte de sittende makthavere grunnloven til side. Deretter ble Algerie styrt av et øverste sikkerhetsråd i nesten ti år. Det første presidentvalget etter at grunnloven ble gjeninnført i 1996, ble avholdt i 1999, der alle motkandidatene til president Abdelaziz Bouteflika etter hvert trakk seg. Bouteflika ble sittende som president i fire perioder, inntil han trakk seg i 2019. Forsvarsminister Abdelmajid Tebbone ble først innsatt som midlertidig president i april 2019 inntil han vant presidentvalget 12. desember samme år.
Presidenten velges etter grunnloven i direkte valg for fem år, med mulighet for gjenvalg én gang. Presidenten utnevner statsministeren og har også ansvaret for utenrikspolitikken. Parlamentet har to kamre. Den lovgivende nasjonalforsamlingen har 407 medlemmer som velges i allmenne valg for fem år. Forsamlingen har lovgivende makt. Det siste parlamentsvalget ble avholdt i juni 2021, og det regjerende FNL-partiet fikk flest stemmer. Andrekammeret kalles Nasjonsrådet og har 144 medlemmer som sitter i seks år, halvparten velges hvert tredje år. I Nasjonsrådet sitter 96 representanter for distriktene og 48 medlemmer utnevnt av presidenten. Siste valg i andrekammeret ble holdt i februar 2022. Det har en rådgivende funksjon.
Administrativt
Administrativt er Algerie inndelt i 48 fylker eller provinser (wilayat), 553 distrikter (daïra) som igjen er inndelt i 1541 kommuner. Fylkene har alle navn etter byen som er hovedstad i provinsen. De blir ledet av en guvernør som er utpekt av presidenten. Hver av disse administrative enhetene har etter grunnloven en valgt forsamling.
Rettsvesen
Forfatningen inneholder rettsstatlige prinsipper og har samtidig en bestemmelse om at det skal være en høyesterett med 150 rullerende dommere med ulike spesialiteter. Videre finnes det et administrativt justiskollegie (conseil superieur des magistrats), med presidenten som formann og justisministeren som viseformann. Dette kollegiet nominerer nye dommere og tar seg av klagesaker.
Etter den nye grunnloven av 2020 ble det også opprettet en konstitusjonell domstol i november 2021. Denne vurderer om forvaltningen og lovgivende organer følger grunnlovens prinsipper. Videre finnes det en høyeste riksrett, som kan dømme presidenten i saker som gjelder høyforræderi. Lovgivningen bygger dels på franske forbilder, dels på islamsk lov, men det finnes ikke sharia-domstoler i landet. Militærdomstoler var hyppig i bruk under borgerkrigen, men bruken av disse har nå avtatt. Administrativt har rettssystemet tre nivåer: et laveste nivå i distriktene (daïra), en ankedomstol på fylkesnivå (wilaya), og en høyresterett i hovedstaden.
Les mer i Store norske leksikon
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.