Algeciras-konferansen, internasjonal konferanse i Algeciras, Spania, januar–april 1906, der stormaktene (unntatt Japan), Belgia, Nederland, Portugal, Spania, Sverige og Marokko deltok.

Storbritannia og Frankrike hadde 4. april 1904 sluttet en overenskomst der Frankrike overlot Storbritannia Egypt mot å få frie hender i Marokko. Overenskomsten, som var grunnlaget for ententen, vakte mistro i Tyskland, og 31. mars 1905 avla keiser Vilhelm plutselig et demonstrativt besøk i Tanger. Sultanen av Marokko kunne med støtte av Tyskland forkaste forskjellige franske krav, og Tyskland krevde innkalt en internasjonal konferanse. Det oppstod en spent situasjon, men den franske regjering bøyde seg og lot sin utenriksminister, Delcassé, gå.

Konferansen ble imidlertid ingen seier for Tyskland. Frankrike fikk full støtte av Storbritannia, og Italia sviktet Trippelalliansen mot løfte om Tripolis. Konferansen fastslo Marokkos uavhengighet, men Frankrike beholdt forrettigheter som dannet utgangspunktet for kolonisering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.