Faktaboks

Alfredo Stroessner Matiauda
Uttale
– matiˈauda
Født
3. november 1912, Encarnación, Paraguay
Død
16. august 2006, Brasília, Brasil
Alfredo Stroessner
.
Lisens: fri
Stroessner hadde under den kalde krigen gode relasjoner med USA. Frimerket fra 1968 viser Stroessner som legger ned en krans på graven til John F. Kennedy.
.
Lisens: fri

Alfredo Stroessner Matiauda var en paraguayansk offiser og politiker som regjerte som diktator i Paraguay i perioden 1954–1989.

Oppvekst og karriere

Stroessners far, Hugo Strößner, var tysk immigrant, og moren, Heriberta Matiauda, kom fra en velstående paraguayansk familie.

Stroessners vei til makten i Paraguay startet med en karriere i militæret. 17 år gammel begynte han på det nasjonale militærakademiet. Etter tre år ble han sendt ut for å delta i Chacokrigen mellom Paraguay og Bolivia (1932–1935). Den unge Stroessner utmerket seg gjennom sin innsats i krigen, og han steg raskt i gradene.

36 år gammel ble han i 1948 trolig den yngste brigadegeneralen i Sør-Amerika noensinne. I 1951 ble han utnevnt til øverstkommanderende for landets militære styrker.

Til makten

Stroessner kom til makten i Paraguay 4. mai 1954 gjennom et statskupp. Paraguay var et land preget av stor politisk ustabilitet. Fra 1900 og frem til Stroessner overtok makten i 1954 hadde Paraguay hatt hele 32 presidenter. Som øverstkommanderende for militæret manøvrerte Stroessner med stort hell mellom de ulike kuppmakerne på 1940- og 1950-tallet.

Den sittende presidenten, Federico Cháves (1882–1978), var en aldrende mann da han i 1952 stilte til gjenvalg og vant. De yngre offiserene i det paraguayanske militæret var sterkt misfornøyd med situasjonen, og mente det var på tide at noen andre fikk sjansen til å prøve seg ved makten.

Kuppet mot Cháves var planlagt å finne sted under statsbesøket til den argentinske presidenten Juan Perón 8. mai 1954. De sentrale kuppmakerne var sentralbanksjef og politiker Epifanio Méndez Fleitas (1917–1985) og Stroessner selv. Men ryktene om det forestående kuppet nådde presidentpalasset allerede i januar. Fleitas ble sparket fra Sentralbanken, og hans allierte i regjeringen fritatt fra sine posisjoner og arrestert. Den eneste som var tilbake var Stroessner, ettersom Cháves fant det svært vanskelig, som sivil president, å avskjedige lederen av militæret.

Det endelige oppgjøret fant sted 4. mai 1954, etter at Cháves hadde beordret arrest på en offiser Stroessner selv hadde oppnevnt. Stroessner utnyttet mulighetene i situasjonen og erklærte hendelsen «en fornærmelse mot militærets ære». Han forlangte presidentens avgang, og beordret militæret til å okkupere presidentpalasset. Etter harde kamper kapitulerte Cháves.

Som eneste kandidat i presidentvalget som fulgte, stilte Stroessner til valg for det høyreorienterte Coloradopartiet. Han ble tatt i ed som Paraguays president 15. august samme år.

Kontroll og terror

Kamper mellom politiet og sivile i hovedstaden Asunción under Stroessnerregimet.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Stroessner tok raskt en rekke grep for å sikre sin plass ved makten. For det første innførte han en nær permanent unntakstilstand som skulle komme til å vare nesten hele hans periode som diktator – den ble fornyet hver 90. dag helt frem til 1987. I praksis ga dette diktatoren langt på vei fritt spillerom for politisk manøvrering, samt utvidede retter til arrestasjoner og til innskrenking av sivile rettigheter.

Samtidig forandret og formet Stroessner Coloradopartiet til et effektivt nasjonalt kontrollinstrument. Han plasserte lojale støttespillere i sentrale posisjoner, og undertrykte det som fantes av indre opposisjon. Slik samlet han det tidligere dypt splittede partiet. Medlemskap ble obligatorisk for statsansatte og alle i militæret, og et omfattende nettverk av partiforgreninger ble skapt og tatt i bruk over hele landet.

Det tidligere elitepartiet ble til et masseparti, hvor kontakten mellom styresmakter og medlemmer var basert på et slags patron-klient-forhold. Det vil si at arbeidsplasser og sosiale goder ble utdelt i bytte mot politisk lojalitet og lydighet. Slik sikret Stroessner seg at personer fra alle samfunnsområder og sosiale lag ble stilt i et avhengighetsforhold til regimet, samtidig som partikanalene også var ideelle for spionasje på potensielle politiske motstandere.

Frykt og terror underbygget disse ordningene, basert på en blanding av effektiv undertrykkelse og nøytralisering av regimets motstandere. Stroessners hemmelige politi jaktet på motstandere, og tortur ble brukt som metode for å straffe opposisjonelle. 33 000 paraguayanere flyktet i eksil i perioden Stroessner var ved makten.

Lojale støttespillere ble belønnet med blant annet store jordeiendommer eller økonomiske fordeler i en utstrakt smuglerøkonomi. Under Stroessners styre ble Paraguay et sentrum og et fristed for smugleraktivitet over hele Sør-Amerika. Det ble handlet med varer som whisky, sigaretter, pass, kaffe, kokain, våpen og luksusbiler.

Samtidig benyttet Stroessner seg av en utstrakt bruk av propaganda. Gjennom en aktiv manipulering av historiske hendelser, personer og kilder, glorifiserte og sammenlignet Stroessner seg selv med 1800-tallets nasjonale helter og sterke ledere. Å støtte hans regime var å vise mot og patriotisme. Gjennom en intens selveksponering – enten det var ved personlig fremmøte ved alle mulige arrangementer, på fjernsyn, eller avbildet på store plakater – skapte han illusjonen om et altomfattende nærvær i det paraguayanske samfunnet. Navnet hans var å finne på gater, bygninger, flyplasser og frimerker. På en av bygningene i sentrum av hovedstaden kunne man blant annet finne et gigantisk blinkende neonskilt med budskapet «Stroessner: fred, arbeid og velferd».

Hver dag trykket Coloradopartiets avis seks store fargebilder av diktatoren, og befolkningens lojalitet til regimet ble på enklest mulig måte målt i hvor mange bilder hver enkelt hadde av diktatoren hjemme og på kontoret.

USAs støttespiller

Til tross for Stroessnerregimets klare autoritære trekk nøt den høyrevridde diktatoren lenge gode relasjoner med amerikanske styresmakter. I tillegg til å ha vært involvert i Stroessners vei til makten i 1954, forsynte USA regimet med militær assistanse, økonomisk hjelp og internasjonal legitimitet.

Dette var på høyden av den kalde krigen, og Paraguay og USA fant en felles fiende i den forestilte globale kommunisttrusselen. For Stroessner manifesterte trusselen seg i regimets opposisjon, som ifølge ham selv var sterkt påvirket av internasjonale kommunistgrupper. I tillegg til Stroessners tilsynelatende antikommunistiske holdning var Paraguay, med sin geografiske posisjon i hjertet av Sør-Amerika, en naturlig base for USAs overvåkning av venstreorientert aktivitet i de omkringliggende nabolandene Chile, Bolivia, Brasil, Argentina og Uruguay. Amerikanske styresmakter etablerte derfor her en av sine største ambassader og avlyttingsposter på hele kontinentet.

På samme tid var Stroessner også en aktiv deltager i det hemmelige, USA-støttede samarbeidet implementert i 1975 mellom Sør-Amerikas høyreorienterte autoritære ledere, som Augusto Pinochet i Chile og Jorge Rafael Videla i Argentina. Under dekknavnet Operasjon Condor utøvde de en felles overvåkning og jakt på regimenes motstandere på tvers av nasjonale grenser.

«Den evige diktator»

Presidentvalg under Stroessnerregimet. Årstall ukjent.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Ifølge grunnloven av 1940 kunne Stroessner i utgangspunktet bare sitte som president i Paraguay i to femårsperioder. En strategisk grunnlovsendring i 1967 ga ham imidlertid muligheten til å utvide sin embetstid. Han ble gjenvalgt til president hele syv ganger som kandidat for Coloradopartiet. Enhver motkandidat i presidentvalgene ble konsekvent nektet tilgang til radio og TV, og det var forbud mot all kampanjevirksomhet.

Fall fra makten

I 1980-årene begynte Stroessners grep om makten å svikte, hovedsakelig som følge av synkende internasjonal aksept og økonomisk tilbakegang i landet. Den utløsende faktoren var økende uro og misnøye blant landets yngre offiserer over den aldrende diktatorens motvilje til å sette et tidspunkt for sin avgang som landets leder.

3. februar 1989 ble Stroessner brått avsatt gjennom et voldelig statskupp. Det var hans høyre hånd og svigerfar til diktatorens eldste sønn, general Andrés Rodríguez Pedotti (1923–1997), som ledet kuppet og tok over makten. Stroessner flyktet i eksil til Brasil, hvor han ble værende fram til sin død 16. august 2006.

Arven etter Stroessner

I 1992 ble tusenvis av hemmeligstemplede dokumenter funnet på en politistasjon utenfor hovedstaden Asunción i Paraguay. Dokumentene avslørte menneskerettighetsbrudd under Stroessnersregimet, og er i dag samlet i det som blir kalt Terrorarkivet.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Da Stroessner ble avsatt i 1989, var han den lengst styrende diktatoren på den vestlige halvkule, og den nest lengste i hele verden.

Stroessners tid som diktator var en periode med politisk orden og stabilitet, i et land som tidligere hadde vært preget av voldelige konflikter og ustabilitet. Stroessner sørget for økonomisk framgang, betalte tilbake statsgjeld og moderniserte landets infrastruktur.

Samtidig etterlot han seg et politisk system i ruiner, og en befolkning lammet av undertrykkelse. Hans terrorvelde og aktive deltakelse i Operasjon Condor utgjør et av de verste bruddene på menneskerettighetene i Sør-Amerikas historie. Sannhetskommisjonene som ble oppnevnt i 2004, som del av Paraguays offisielle oppgjør med Stroessner-diktaturet, dokumenterte at til sammen 20 090 personer var blitt direkte berørt av menneskerettighetsbrudd under Stroessner. 18 772 personer ble torturert, og 59 personer er kjent henrettet uten rettssak og domfellelse. 377 personer er fremdeles registrert som forsvunnet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Miranda, Carlos R: The Stroessner Era. Autoritarian Rule in Paraguay, Westview Press, 1990.
  • Lewis, Paul H: Paraguay under Stroessner, The University of North Carolina Press, 1980.
  • Hilton, Isabel: The General i Granta Magazine, April 1990.

Kommentarer (2)

svarte Anne Eilertsen

Takk skal du ha! Feilen er nå rettet.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg