Alfred Jentoft Maurstad, født på Bryggja i Davik (nå Vågsøy), norsk skuespiller, gift med Tordis Maurstad.

Alfred Maurstad debuterte i 1920 på Det Norske Teatret, hvor han spilte Jacob i Erasmus Montanus og Torgeir i Fossegrimen av Sigurd Eldegard. På Nationaltheatret (fra 1931) slo han igjennom som Lind i Kærlighedens komedie og Galge-Lasse i Bøddelen av Pär Lagerkvist. Med tittelrollene i Peer Gynt (1936) og Kincks Driftekaren etablerte han seg som en av Nationaltheatrets hovedkrefter. Senere skapte han frodige Holberg-figurer (Henrik, Arv, Erasmus), varme Bjørnson-tolkninger (Sannæs, pastor Hall) og sterke Ibsenskikkelser (Fogden i Brand, Engstrand).

Han spilte også i moderne dramatikk, blant annet faren i Eugene O'Neills Måne for livets stebarn og den greske bonden i Leopold Ahlsens Den som vil seire, hvor han feiret sitt 40-årsjubileum. Maurstad var i tidsrommet 1948–50 sjef for Trøndelag Teater. På Nationaltheatret iscenesatte han en rekke forestillinger, fra Holbergs Den stundesløse til Herren og hans tjenere av Axel Kielland.

Maurstad filmdebuterte i 1926 og ble den ledende norske filmskuespiller i norsk films «gullalder», med de vitale og uttrykksfulle hovedrollene i Tancred Ibsens Fant (1937), Gjest Baardsen (1939) og Tørres Snørtevold (1940), og som den legendariske skiløperen i Trysil-Knut (1942). Han regisserte det populære filmlystspillet En herre med bart (1942). Maurstad var også en ledende felespiller; den første som spilte hardingfele i norsk radio (1926). Gjorde mange plateinnspillinger, blant annet under «kunstnernavnet» Fele-Lars.

Arnold Haukelands statue av Maurstad som Peer Gynt ble avduket på Nordfjordeid 1977.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.