Alfred Evensen

Faktaboks

Alfred Evensen
Født
17. august 1883, Tromsø
Død
2. mai 1942, Oslo

Alfred Evensen var en norsk militærmusiker, dirigent og komponist. Først assisterende dirigent og senere leder etter at sjette divisjons musikkorps ble opprettet i Harstad i 1911. Han fikk senere tilsvarende stilling i korpset til fjerde divisjon i Bergen. Fra 1930 til 1934 hadde han ledelsen av andre divisjon i Oslo, og ble der kjent for sine steile holdning mot okkupasjonsmakten under krigen. Han sto dermed fram som et forbilde for hele musikerstanden som hadde en vanskelig tid.

Biografi

Alfred Evensen viste tidlig musikalske anlegg og ble med i Karl Hall sitt korps (stiftet 1892) på baryton og i hans orkester på strengebass. Året 1899 ble det i tilknytning til underoffiserskolen i Harstad opprettet en tre-årig musikkskole. Der meldte den 16 år gamle Evensen seg til første kullet. Det ble tatt opp syv elever til. Lærer og instruktør var Peter Jøsvold, som senere var sjef for sjette Brigades musikkorps. (1911). Det første kullet ble uteksaminert fra musikkskolen i 1902. Alfred fikk toppkarakter, og hadde (ventil)basunen som hovedinstrument. Han ledet også noe som het Evensens Kapell som var svært populært i Harstad. I 1908 flyttet Evensen til Oslo for videre studier. Han spilte da i andre Brigades musikkorps og fikk anledning til å ta timer både med Gustav Lange, Christian Cappelen og Ole Olsen.

Ny hærordning trådde i kraft i 1911 og Brigade 6 ble forlagt til Harstad med eget musikkorps. Jøsvold ble selvskrevet dirigent og assistent ble like selvsagt Alfred Evensen.

I 1913 framkom det et ønske om å ta opp igjen Harstad Mannskor, som hadde blitt nedlagt i 1911. Alfred dirigerte dem til 1930 og likte korarbeidet nesten bedre enn musikkorpset. Det var da også mannskorenes glansperiode i Norge. Og Evensen la vekt på det nasjonale, hvilket var helt i linje med utviklingen i samfunnet ellers.

Lønnen i både korpset og koret var skral, og de fleste musikerne hadde en annen jobb ved siden av. Alfred hadde i alle år vært selvstendig næringsdrivende. Han hadde investert i en papirforretning med trykkeri og bokbinderi, og i 1917 til 1918 fikk han bygget en egen forretningsgård for virksomheten.

Evensen hadde da så vidt startet å komponere. Norsk Skiløbermarsch kom rundt år 1905, og neste var den senere så kjente Norsk Dans for fiolin og piano (tilegnet Karl Hall) senere også arrangert for korps. Han tok initiativet til oppstarten av Harstad Orkesterforening i 1917 og dirigerte dem i tillegg til korpset og sangkoret.

Han hadde nå en finger med i det aller meste som skjedde på musikkfronten i Harstad. Men han følte behovet for videre utdannelse for seg selv og søkte permisjon for studietur til Berlin for å jobbe med professor Paul Juon. Han var i Tyskland fra oktober 1921 til mai 1922 og studerte teori, kontrapunkt og komposisjon. Han var meget fornøyd med utbytte av turen, som også ga ham selv klarhet i at han burde satse fullt ut på musikken og avslutte papirforretningen.

Direksjon og korvirksomhet

Alfred Evensen følte også et visst ansvar for å spre kultur og musikk til andre deler av Nord-Norge. Med koret deltok han på sangerstevner og andre samlinger, og med korpset reiste han på flere turnéer i landsdelen. Han var også en god støttespiller for å bedre musikernes kår og øke deres faglige dyktighet. Han var en inspirerende og kravstor dirigent og som ekte nordlending fikk de høre det hvis det ble spilt feil og synderne ble kalt «stut» og «grauthue» ettersom. For det meste skjedde dette under korpsets prøver. Midt på 1920-tallet påtok orkesteret hans seg store oppgaver, blant annet ble Griegs A-mollkonsert spilt (med Mary Barratt Due som solist) for første gang i landsdelen, og gjentatt i Oslo med Evensen som dirigent av Oslofilharmonien. Med sangkoret gjorde han sine ting bra på Landssangerstevnet i Bergen (1926) og ble et stort navn både som dirigent og komponist. Stevnet i Trondheim 1930 ble også spesielt, da det var Evensens avskjed med koret før han flyttet til Bergen.

Også den gang (1926) hevet det seg røster for nedlegging av de militære musikkorps og Evensen deltok i debatten for å bevare korpsene. Det samme skjedde 1928-1929 – da skulle tilveksten stoppes og korpsene skulle dø ut ettersom musikerne sluttet eller pensjoneres. Divisjonsmusikken Bergen var et av de som etter planen skulle nedlegges (allerede 1930) og dette innvirket på Evensens arbeidsiver, samt at han følte at enkelte av musikerne aldri ble fortrolig med hans røffe stil og uttrykksmåte.

Men i de fleste tilfellene gikk det bra, og etter en kort stund dirigerte han i tillegg ett orkester og tre kor. Her var det korpsarbeidet som engasjerte ham mest, selv om han var i kortere eller lengre tid dirigent for enda flere kor. Et av korene, Bergen Arbeiderforenings Sangforening – hadde 70-årsjubileum i 1932 og dro på to ukers turné til Nord-Norge med Evensen som sin dirigent. Mottakelsen var hjertelig hele veien og turen ble en stor suksess. Evensen dirigerte også Harmoniens orkester i konsert.

En spesiell konsert var den han dirigerte med orkesteret høsten 1934, hvor Norsk Kunstnerkarneval og Zorahayda (Johan Svendsen), samt Finlandia (Jean Sibelius) ble spilt. På denne konserten medvirket også den verdensberømte saksofonisten Sigurd Rascher (1907–2001) som solist i en saksofonkonsert av Erwin Dressel. Det var Evensens forkjærlighet for saksofoner som hadde utvirket dette besøket, og Alfred Evensen var også den første som brukte saksofoner i militærkorpsene i Norge. Hans samarbeid med Harmonioen resulterte etter hvert i flere dirigentoppgaver og også at orkesteret urfremførte (14. juni 1934) hans Arnes Sang, et større verk for barytonsolo, kor og orkester.

Etter fire år i Bergen forlater Evensen byen i november 1934 for å overta andre divisjons musikkorps i Oslo (Stabsmusikken) etter Johannes Hanssen. Han engasjerte seg også der i amatørmusikernes virksomhet, dirigerte kor og korps (Høvik Verks Ungdomskorps, Oslo Sporveiers Musikkorps, Sinsen Musikkorps og Oslo Janitscharorkester) og underviste på dirigentkurs (Bergen 1932, Oslo 1935) og deltok på musikkstevner, blant annet det første stevnet for amatørkorps Oslo juni 1938,

Hans største triumf som militærsjef og dirigent opplevde han i 1935 da han ledet (et utvidet) andre divisjons musikkorps til det tredje internasjonale militærmusikkstevnet i Paris. De spilte bare norsk musikk og hadde tenoren Bjørn Talén med som solist. Besetningen hadde økt fra 30 til 40 mann etter mye besvær, og det fortelles at de gjorde en glimrende jobb.

Okkupasjonen

Under okkupasjonen ble landets musikere beordret til å enten spille for okkupasjonsmakten eller ikke spille i det hele tatt. Korpsene var interessante for nazistene som propagandaverktøy, men Evensen arbeidet for å forhindre dette. I september 1940 måtte de imidlertid innstille virksomheten, men fortsatte å spille under navnet Evensens Janitsjarorkester. Etter å ha vist mostand til den nye ledelsen, ble omsider flere musikere og Evensen selv arrestert og satt i Møllergata 19 i en måned. Dette tok knekken på Evensen fysisk (han hadde diabetes og fikk ikke medisinen sin), og tanken på musikerne som svek fedrelandet i denne tiden virket også inn på ham rent psykisk. Han døde 2. mai 1942, og ble etter hans eget ønske begravet i Harstad.

Ettermæle

Alfred Evensen hadde stor betydning for i sin tid, ikke minst grunnet hans sterke holdninger under krigen. Med sine høye krav til det musikalske, var han også med på å heve nivået på militærmusikken i Norge. Foruten en del sanger og korverk skrev han Arnes sang for barytonsolo, kor og orkester (1935) og Norsk dans nummer 1 og 2 for korps (som fortsatt spilles) samt potpurriet Mors gamle viser, og følgende marsjer:

  • Vi kan-utstillingens festmarsj (1938)
  • General Fleischers marsj
  • General Ruges marsj
  • Infanteriets honnørmarsj
  • Ladegårdens Bataljons marsj
  • Jubileumsmarsj (til Svolvær hornmusikkforening 1928)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bruun, Ola: Alfred Evensen, en pioner i nord-norsk musikkliv, 1983.

Kommentarer (2)

skrev Egil Arnt Gundersen

Heijeg har skrevet en ny utfyllende arikkel om AE. Mener også at han bør flyttes til "korps korpsmusikk" der Oscar Borg,Johs H. og de andre "gutta" er, ev. med henvisning også til "militær".Mvh EgilPS Såvidt mine kilder: han døde ikke I fangenskap, men som følge av tysk fangenskap.DS

svarte Georg Kjøll

Hei Egil og Rune. Jeg er enig i at denne kanskje har sin mest naturlige plass i korps og korpsmusikk, så jeg flytter artikkelen over og redigerer litt i den på veien. Hilsen Georg

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg