Alf-Jørgen Aas

Aas var elev ved Statens kunstakademi 1934–1938 under Axel Revold, Jean Heiberg og Georg Jacobsen.

Han ble professor ved Kunstakademiet i 1965 og var også en kort periode, fra 1970 til 1973, rektor ved akademiet.

I perioden 1954–1959 var Aas kunstanmelder i Aftenposten. Han skrev også kunstomtaler i Kunst og kultur, blant annet om maleren Jakob Weidemann.

Den danske kunstneren Georg Jacobsen (1887–1976) hadde stor betydning for mange norske kunstnere på midten av 1930-tallet, gjennom sin undervisning ved Akademiet i Oslo fra 1935 til 1940. Han ga sine elever en grunnleggende forståelse av maleriets strukturelle og geometriske oppbygging, noe som også ble vesentlig for Aas. Han ble en del av et internasjonalt kunstmiljø i Sverige under andre verdenskrig. Dette ga ham nye impulser, noe som førte Aas i en ny retning. Han endret sin bruk av farger fra det lyse og over til det mørke og kraftfulle. I forhold til oppbygging av bildeflaten ble også selve rommet i motivene mer utforsket. Interiørmotivene fylles nå av flere figurer, gjenstander, tekstiler og møbler. Dette gir ofte trange bilderom. Løsning med mange elementer, går også igjen i hans stilleben. Sammen med en kraftig fargeskala og fraværet av et tradisjonelt, matematisk perpektiv, gir dette en karakteristisk intensitet i Aas' komposisjoner.

I 1946 ble Aas premiert i konkurransen om et veggteppe til Oslo Rådhus. Året etter, i 1947, laget han utkast til utsmykning av kommunestyresalen i Aker kommune. Aker kommune ble imidlertid slått sammen med Oslo i 1948 og utsmykningen ble aldri realisert. I 1950 utførte han en dekorasjon til Oslo byjubileum på Frogner. Han har også utført et større dekorative oppdrag for Christiania Bank og Kredittkasse. Dette arbeidet besto av to store veggmalerier og en frise i tempera.

• Alf-Jørgen Aas i Norsk biografisk leksikon
• Alf-Jørgen Aas i Norsk kunstnerleksikon
• Norsk kunsthistorie
• landskapsmaleri
• interiør

• Alf-Jørgen Aas i Nasjonalmuseet, Oslo

• Eckhoff, Audun (red.). Fokus 1950: norsk billedkunst i etterkrigstiden. Oslo: Museet for samtidskunst, 1998.