I 1943 ble han ansatt som prosektor ved Universitetets anatomiske institutt i Oslo. Samme år gav han ut boken Nevro-anatomi i relasjon til klinisk nevrologi. Tittelen kan leses som en programerklæring for hans nevroanatomiske forskning ved instituttet i de kommende årtier, idet Brodal og hans kolleger bygde opp et forskningsmiljø der man ved hjelp av eksperimentelle studier, ofte på katter, studerte ikke bare hjernens morfologiske oppbygning, men også hvordan man kunne sammenholde de strukturelle funn med både normal funksjon og sykdomssymptomer.
I 1950 ble Brodal utnevnt til professor i anatomi, et embete han bekledde inntil 1977. Den nevroanatomiske «skolen» i Oslo fikk stor internasjonal anseelse. Hans bok Centralnervesystemet kom ut første gang i 1949 og senere i en rekke nye utgaver. Neurological Anatomy in Relation to Clinical Medicine kom ut første gang i Oxford i 1948 og siden i to utgaver til. Den er blitt oversatt til flere språk, i likhet med flere andre av hans verker. Især var lillehjernen, den såkalte retikulærsubstansen og vestibulariskjernene sentrale i Brodals interesseområde.
Brodal var Rockefellerstipendiat i Oxford i årene 1946–1947, og hadde for øvrig en lang rekke studieopphold, blant annet i Sverige, Danmark, Storbritannia, Italia, Frankrike, Nederland, Canada og USA. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1944, æresmedlem i flere internasjonale vitenskapelige sammenslutninger innen sitt fag og æresdoktor ved universitetene i Uppsala (1966), Paris (1975) og Oxford (1983). Han mottok også en rekke vitenskapelige priser, ble ridder av St. Olavs Orden i 1969 og kommandør i 1980.
Brodal hadde mange verv også utenom sitt fagfelt. Han var dekanus ved Det medisinske fakultet i årene 1964–1966 og Universitetets prorektor mellom 1967og 1969. Fra 1966 til 1969 var han medlem av Hovedkomiteen for norsk forskning, og i 1967–1982 formann i et utvalg som la grunnlaget for den senere omfattende reorganisering av de akademiske miljøene ved Universitetet i Oslo.
Som universitetslærer i anatomi for et gjennom årene meget stort antall av landets kommende leger, var Brodal beundret, men også noe fryktet for sin meget effektive undervisningsstil. Under forelesningene ble gjerne auditoriets tavle fylt med sirlige illustrasjoner, som studentene samtidig som de lyttet, slet med å få ned på papiret, mens Brodal til og med kunne tegne med begge hender.
I 1972 ble Brodal rammet av et hjerneslag. Da han etter en tid ble restituert og kunne gjenoppta sitt arbeid, skrev han en artikkel om hvordan han selv som fagmann på hjernens område opplevde en slik hjerneskade. Denne bemerkelsesverdige artikkelen, Self-Observations and Neuro-Anatomical Considerations After a Stroke, er internasjonalt sett blitt et av Brodals mest siterte arbeider.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.